30. desember 2013

Året 2013 og hva forventer jeg av 2014 mon tro?

24.12.13 og julenissen ankommer Eventyrslottet


Så slår vi an en av årets siste dager og timer. Det er så rart å tenke på hva en har opplevd i det året som har gått, hvordan livet har forandret innhold, hvordan barnebarna har vokst og utviklet seg, hvilket vennskap en har knyttet og nørt for å gi liv, hvordan en selv har tatt hverdagene og søndagene som har kommet og gått.
Det er alltids tid for å gjøre opp status, også i de seine timer 2013 en mandag så mørk...

Ja, jeg er i prinsippet veldig lykkelig! Har fast jobb som jeg stortrives med. Har en mann jeg er uendelig glad i men ikke alltid får uttrykt det godt nok. Har to flotte barn som har vist seg som to voksne mennesker med godt samspill og som ikke glemmer hvor de kommer fra. Har tre barnebarn - alle piker - som så bevisst glir inn i rollen som barnebarn de luxe og tar for seg av livets goder hos oss besteforeldre. Har familie og slekt jeg av og til ser og hvor vi trives i selskap med. Har venninne og ikke minst et aktivt fritidsliv innenfor amatørfoto, bobilliv og foreningsaktiviteter her og der.

Det er absolutt ingen klager fra min side i året som har gått. Men jeg har en stor sorg jeg bærer på.
Min mellomste bror valgte selv å avslutte sitt eget liv og det var utrolig trist og leit at jeg som storesøster lite kunne gjøre med hans valg. Det er noe jeg må bære med meg så lenge jeg lever, men jeg forsøker ofte å sende han gode tanker og takke for tiden og dagene vi har hatt i de årene  vi har hatt.
Når livet endrer seg så drastisk fra time til time, er det lite vi kan gjøre annet enn å følge magens følelser. Det er vanskelig å sette ord og gi en eksakt fasit på sorg, etterleve og ikke minst, hvordan gripe an hverdagen igjen?
Du våkner, står opp, spiser frokost og går til arbeid. En ny hverdag griper sakte om deg mens du av og til bare har lyst til å skru av hverdagen og legge deg ned og gråte for det jeg har mistet.
Men jeg vet at du har det godt der du er, bror Kjell Roger - hvil i fred.
Du ligger inne i mitt hjerterom og noen flere tanker skal jeg kun dele med deg.

Hverdagene består oftest av timer foran pc-en på jobben. Her tilbringer vi jo flest timer i døgnet, men så får man i monn ta igjen når man kommer hjem.
Gjennom foto-årboka mi (www.blurb.com) har jeg funnet ut at jeg klarer å matche noen av kravene som bestemor/mormor/farmor.
Jeg prøver å ha barnebarna mine så nært meg som mulig så lenge det er fysisk mulig. En dag er de så store at de nok har andre valgmuligheter og fritidsinteresser. Jeg søker å skape god nok kontakt, være hyggelig og gi av meg selv som bare det og det jeg kan når jeg har dem her i huset. De blir nok ikke bortskjemte av god mat, kjærlighet og omsorg eller et stort badekar i ny og ne hvor vannet spruter til alle kanter...
Gjennom året har vi hatt samling til jul, påske-eggleting, sommerferietid og ikke minst julekvelden.
Vi har også vært ute i nærturen og grilla pølser, gått i regnet ved Skrabberud og tatt den gjeveste premien av dem alle: Trollet, striesekken og 1. plassen.

Gjennom ekteskapet har jeg og min mann oppdaget kystriksveien med bobilHelga. Det har vært intimt og nært, timer alene og timer med skravling og nye opplevelser høyt og lavt.
Så sta som jeg er, og han like sta - begge er jo vannmenn hehehe - er det ikke til å unnslå at temperamentet og det gode humør stadig blir satt på prøve.
Han liker IKKE å lage mat, vil heller betale seg ut av hele suppa.
Jeg LIKER å lage mat, men savner oppfinnsomhet og spør han - nei, han har ingen ide...
Jeg liker IKKE å snekre, han liker det men på siin måte...'
Neste prosjekt er et soverom som skal pusses opp og allerede nå går temperaturen høyt om fargevalg. Han mener at vi som kvinner alltid får viljen - det gjenstår nå å se...Kanskje jeg skal ha som nyttårsløfte i 2014 å møte han litt på halvveien i det han tenker som løsning på vegger og tak? Hm....kan bli vanskelig,men jeg skal gjøre et ærlig forsøk. Hvis han gidder å høre på meg og da....

Hvilke forventninger har jeg så til 2014?
Egentlig veldig få, men innerst inne håper jeg stadig på bedre HELSE.
Har i alle fall begynt å trene (1 gang pr uke nå). Det er et lite mål i seg selv.
Har også bestemt meg for å avholde damekveld i anledning min 50 års dag så nå gjenstår det å se hvem som har lyst til å komme. Invitasjonene er laget klare og ligger her for utsending.
Så har jeg bestemt meg for å gå en tur minst en times tid pr uke. Det MÅ da gå an?
En stor forventning jeg har til meg selv fotomessig, er å bli kjent med macroobjektet mitt. Har et lite prosjekt eller to i hodet, men er så feig at jeg neppe klarer å gjennomføre det - til tross for at Anette heier på hehehe...Men skal vi se?
Kanskje kanskje kanskje....
Jeg håper uansett at barn, barnebarn og andre familiemedlemmer bevarer helsen og får et greit år som kommer - også jeg og min mann. Nå har vi vel vært gjennom syv magre og nå må vel syv rike komme?

Jeg avslutter med å ønske deg og dine et riktig godt nytt år!
Husk - ikke ha for mange nyttårsforsetter - ha noen få og de må være gjennomførbare!
Godt nytt år!

Elisabeth

4. november 2013

Høstutstillingen 2013, visuelle uttrykk og meninger om mangt ....


Ja, så har to år gått allerede og jammen sier jeg smør altså...Dere - det er nå tide for ny fotoutstilling fra våres side - Rakkestad Fotoklubb...Sikkert Østfolds minste fotoklubb, men kanskje den mest aktive ?
Vi jobber i tykt og tynt. Vi skryter i lag og fremmer kritikk så det suser om øra på oss. Vi nyter en god kopp kaffe og litt brødmat på kveldinga tirsdager iblant når vi deler fototekniske ferdigheter, knips og tabber vi har prøvd oss på.
Det er litt rart at vi som jobber med foto har en såvidt meget bred spennvidde fra natur til abstrakter, fra portretter til photoshoparbeid i lag på lag.
Her er det så høyt under taket at vi aksepterer nesten det meste - men innenfor det vi kaller å male med lys!
Jeg kom seint inn i fotoverdenen og har ikke levd med mørkerom og papirprint. Det savner jeg nå som jeg skal skrive ut fotografier til utstilling, men mener selv jeg har fått det noenlunde til. Er i alle fall fornøyd med mitt og mangt. Jeg har spennvidde i bilderekken fra barneportretter til jordbærblomst, fra gitar til naturen ved Gamlebyen i Fredrikstad.
Det er i alle fall ikke meningen å bli rik på foto, men erfare hva andre mener, hva de synes jeg har fått til og ikke minst, ta i mot litt roooos også da.. Det er jeg lite flink til !
Det er en andektig følelse å få fotografier utstilt skal jeg si dere. Tenk om noen slakter bildene mine? Ja, det MÅ jeg tåle. Det er alltid noen som har en annen smak og det skal man akseptere, men lykken er megahøy når jeg har fått bra kritikk for utsnitt, komposisjon, lys og fargevalg. Ramme og bruk av glanset eller uglanset materiale er også viktig å videreformidle. Hele utseendet spiller en stor rolle for hvordan fotografiet til slutt ser ut.

Vi åpnet utstillingen på lørdag og det var kø på døra Galleri Midtstuen kl 1145....Overraskende men frodig morsomt!
Gjentakelse frister...
Vi gledet oss med svært mange besøkende både lørdag og søndag og jeg mener at årets utstilling har meget stor spennvidde og favner vidt. Derfor kommer vel rakstingene kanskje? Ikke for det, så mange fra Askim og omegn også. Herlig!

Kaffen er alltid klar, så nå gjenstår onsdag og en siste helg før vi til søndag plukker ned utstillinga. Har du lyst, er det fortsatt muligheter og så er det gratis da...Kanskje du får en vill ide til en julegave også? Her er prisene meget overkommerlige :)

19. oktober 2013

Gotland - en høsttur med bobil - sånn plutselig...

Gotland er den vakreste øyen jeg veit om pr i dag. Øya har så mye å by på naturmessig, kulturmessig, arkitekturmessig og ikke minst opplevelser som bare du selv kan oppdage og nyte i stort monn.
Gotland i seg selv er ikke verken stor eller lang - akkurat sånn passe. Du klarer fint øya på en runde på et par dager, men hvorfor haste slik avgårde? Det er kun her du kan senke skuldrene og lene deg tilbake på naturens opplevelser av ymse slag.
Øya er pr i dag ca 5 mil på det bredeste og ca 17 mil på det lengste mellom Hoburgen i sør og Fårø i nord. Staden Visby er liksom hovedsetet og her er det stedet du finner det mest bevarte festningsmur over hele verden og fredet av Unesco i 1995. Bymuren er et vakkert skue og utrolig flott å gå inn i området og utenfor på. Mange steder repareres det og vedlikeholdes det for at bymuren skal stå noen sekler til. Det finnes en bymessig handelsgate innefor murene, flere fastboende, vakre idylliske ruiner fra ulike klostre og kirker, en større park og et utall av restauranter og mysige kaffebarer (spesielt i perioden mai - september). Mange av øyas opplevelsespunkter og barer, restauranter, småbutikker, konditorier holder stengt vinterhalvåret så hvis du virkelig vil oppleve absolutt alt, må du ikke dra i oktober.
Oktober var imidlertid vår tur - denne gangen valgte vi øya for å se høsten her og oppleve forhold vi normalt ikke har i Østfold.
Vi startet reisen utifra ferjehavnen onsdagen og stevnet mot Høgaklinten - en vakker naturperle med strålende utsikt og fabelaktig høyde både mot sør og mot Visby by. Høydepunktet her var 48 meter over havet og med tåken som lettet hadde vi god utsikt likevel. Her kan du skaffe deg "Utflyktsguiden" som viser 43 gotlenske naturreservater! Disse heftene ligger lett til i grønne postkasser - og omkring i andre naturreservater..
Ved Høgaklinten er der flere huler og noen formasjoner fra forna dager som kalles rauker. Alt er et godt naturreservat og du skal være ytterst forsiktig med å bevege deg utenfor markerte områder da dette er et svært rasutsatt sted. Stedet er bygget opp med omhu for alle typer turister, også handicappede som har rullestolgangvei opp til Høgaklintens utsiktsparti, grillområde og ikke minst, åpne toaletter! Du finner også røver Liljas hule her og det går nok mange sagn om denne røverdatteren på øya. 
Kovik fiskesamhälle var neste stopp på ferden og over ser du fiskekirken helt ytterst i bildet til høyre. Havet har gjennom århundrer tatt mange liv, og fiskerne var ikke rike verken på gods eller gull og det var nok mange tøffe tak for både barn og gjenlevende enker tidligere tenker vi.
Fiskesamhället var prøvd bevart som tilbake til 16-1700 tallet men naturen krever sitt. Likevel er det vår mening at du må dra hit, spesielt for den bitte lille kirken som har sin inspirasjon fra de mange tapene samfunnet har hatt på øya. Inskripsjonen på kirkens klokke er slik:
Havet vårt hem - tok våra liv
røster i vinden - o klocka från stranden.

Man kan ikke gå uberørt hen fra denne type tekst eller samfunn - våre veier og liv har sine store utfordringer og historien viser at det har vært og er fortsatt mange og store prøvelser. Havet har alltid gitt og ikke minst, tatt liv.
Veien mot sørspissen var anbefalt kjørt om Ekstakustens naturreservat - og for å være helt 100% ærlig: Du angrer ikke et sekund ! Nydelig !!
Det er spesiell fauna her i vindsterke sydkyst, steiner som males av vind og vann, flotte strender og et rikt fugleliv. Strekningen er akkurat passe lang for en god dagsferd og sommerstid er det et yrende liv med vanskelige parkeringsforhold. Nå i oktober så vi INGEN turister faktisk på strekningen! Overraskende, men for oss bare herlig. Dette er etter mitt syn den vakreste kyststrekningen å kjøre på hele øya Gotland. Underveis i strekket kommer du også innom museet for steinindustri, vel verdt en stopp og på sommerstid er det tid for å prøve være steinhugger. Nå var det stengt men noe lå likevel lett tilgjengelig til for prøveslag som steinhugger - og guri malla hvor tungt det yrket er..Nope, skal ikke bli steinhugger før eller seinere nei....

Lengst i sør finner du Hoburgsgubben - en alvorlig svær rauke. Denne er ikke avfotografert over, men en annen mindre en hvor vi gikk inn og tittet ut.
Her  ved sørenden er det 10 orienteringsskilt og ei gangløype for alle som er interessert i å finne ut litt mer om fauna og samfunnet. Skiltene er på godt svensk.
Sommerstid er det en herlig liten maisshoppe her og det kunne faktisk smakt godt, men alt var jo stengt og vi måtte ty til bobilens kjøleskap og det ble veldig bra det!
Sørdelen av Gotland er mer frodig og landskapsrikt enn norddelen. Du finner et variert landskap med jordbruk og skoger og en hel haug med kuer og hester. Vi var superheldige med været denne første dagen og hadde mellom 16-18 varme grader i oktober og det skal vi skryte av. Rauker i solnedgang gir spesielle formasjoner og du kan bare gjette deg til hva som helst når du ser kalkformasjonene. Natten sto for døren og vi fant stellplassen Sandkvie. Her er det bare å ta for seg - bonde som server utover det vanlige og holder oppsyn med turistene med en god hånd og innstilling. Varme dusjer og toaletter! Rent og pent. Mange stellplasser - helt opp til 22 - det hadde han aldri hatt - det meste var 17...Vi lovte å selge stellplassen til alle vi kjente så stopp her! Billig også - kr 150 for alt i hop inkl el do dusj vann og en flat plass med gode omgivelser! Her er adressen:http://www.sandkvie.com/

Dag 2 startet som dag 1 - solig og vakker. Dog noe kjølig på morgenen men det er jo tross alt oktober - ikke sant? Fra Sandkvie bar det oppover mot Ljugarn, men før det var vi innom Folhammar naturreservat og beså atter nye rauker og flott natur. Man skal ikke akkurat være lite glad i natur, for det er det nok av her. Vi stortrives vi !
Nå forøvrig begynte det å lukte av bobilen våres...Noe så grusomt! Rene silolukta!
Vi trodde det var fordi vi hadde stått på stellplassen hos bonden på Sandkvie, men fortsettelse følger....for den som gidder å lese videre...
Veien og bobilHelga rulla opp mot Katthammarsvik og Grogarnsberget....Akk og ve - vi anbefaler ingen den løypa vi tok mot Grogarnsberget for vi holdt jaggu på å kjøre oss dønn fast over ei kurist og sitte fast mellom to stolper...Heldigvis fikk vi rygga tilbake og endt den ferden med beste mulige resultat...Det dunka til under, men ingen skade...jern mot jern :)
Anbefaler nestemann å kjøre inn ved Herrvik og ikke der vi gjorde - veien Østergarn Vassmund.....I alle fall ikke om du er 232 bred eller mer...Det var salig trangt kan man si!

Ved Slite tok vi en pause før vi bestemte oss for å dra hele veien opp om Fårøsund. Hadde egentlig ikke tenkt det i det hele tatt denne gangen fordi vi har vært der før. Men årsaken lå mest i å finne en havneplass eller åpen campingsted for disse kryr det ikke akkurat av i oktober måned. Vi booka inn Lauter hamn men før det - mat og tanking av bobilHelga. Her er jo forøvrig dieselprisene høyere enn bensina - så kjør med måte.
Vårt tidligere konditoristed på Slite var sesongstengt men vi fant det vi skulle uansett i bobilen og kjørte videre etter endt rast. Været var nå mer overskyet og tåkedis.
Ved Fårøsundbrygga pleier det sommerstid å være ventetider opptil 2 timer hver reisevei. I dag dro vi rett på havna og inn på ferjedekket - fort gjort over også...10 min ca. med gratis linjeferje. Vel over satte vi farten mot Lauter hamn og natta. Og fortsatt hadde vi silolukt i bilen og ikke minst, en uendelig varme under rumpa mi....
Gubbetubben fikk i oppdrag å finne mer ut om denne lukta og havna fort på batteriet til bobildelen..sukk...typisk - vi hadde jo bare tilgang til strøm og lite styrestrøm....Sukk - hva nå? Jeg tenkte og knaket fælt i topplokket kan du tro, men så ringte vi Mysen Caravan som var hovedforhandler hjemme i Østfold. De sa at vi måtte få målt og sjekket ut, og mest sannsynlig var det batteriets levetid som var tilmålt i tid ja. Celler ut....Men hos oss - celletenking for hva med maten i fryseren og kjøleskapet? Ikke hadde vi lys i bodelen heller...Men vi torde litt til og fra styrestrøm så det gikk bra til natta kom. Vi var ganske ensomme her på Lauter hamn, ingen fiskere, ingen gjester, ikke folk på km vis avstand. Deilig også - og en ting er sikkert - jeg har aldri følt meg så sikker som jeg gjorde her blant ulike sjøfulger og med bare oss og bobilHelga.
Natten senket seg og vi så ikke en skvatt da vi skulle gjeste utedoen. Ingen utelys. Ingen bobillys. Ikke fant vi lommelykta i farta heller..Gode råd ja - det ble en 19tommer pc skjerm som skulle lyse vei i vellinga hehehe.....Det virka skal jeg si dere, men veldig snålt med blått lys innenfra utedo og ut...Håper ingen zoomet inn oss fra oven og mistenkte noe spesielt altså....
Fredagen og dag 3 opprant med gryende sol og kald morgen. Takk være garantien fra Mysen caravan om dekning av bodelsbatteri, fant vi ut at det skulle vi skifte så snart vi hadde kommet over til den andre siden - altså ut fra Fårøsunddelen. Men først - raukene som vi elsket forrige gang ved Långhammar og Digerhuvud. Jeg heller til delen ved Långhammar og vi endte der med en god runde i naturen. Som ensomme turister vi var, enset vi ikke den enslige syklisten som dukket opp fra intet kan man si...Hei och tjäna og så var syklisten borte med vinden....I perioden mai - september anbefales også besøk på Bergmanns musei og nyte godt av salg fårskinn, fårmat osv. Det er et vell av utvalg her så ta for deg og prisene er ikke blant de verste faktisk.
Vel over med ferja suste vi inn mot Visby - hovedstaden på øya. Her hadde vi plotta inn Meca og Bilcompagniet as. Vi satset på den siste og fikk målt og avveiet løsning. Bytte nødvendig ! Da ble det en kort svipptur til neste rundkjøring og Meca. Du verden - og fyttikattern hvor dumt plassert det bodelbatteriet var da - under setet på høyre side - seks skruer og en halv times ærbe......Men fort gjort å bytte det kokende batteri og inn med nytt for fattige kr 2395,-....Måtte ta en med 5 amper mer - nå 100 inn..regner med at dette holder en stund......Det gamle ble satt til nedkjøling og så pakket inn og tatt med hjem for garantiheving på Mysen. Ikke glem å ta med batteri som du har garanti på for det gjør arbeidet etterpå vesentlig lettere. 
Supert med korte avstander på Gotland. Vel tilbake fra bodelsbatteribytte og sein lunsj farte vi rett tilbake til den blå lagune på nordre del. Fantastisk. Må bare oppleves!
Men akkurat nå fristet det neimen ikke med bad kan du si....Vi kommer nok igjen en eller annen gang sommerstid og da kanskje?


En av de aller siste naturreservater og områder vi var innom før tredje dag og fredagen var omme, var Lerviken. Her er det et gammel fiskested, rauker over 800 meter i lengde og sommerstid idyllisk sted for glitrende hav og ikke minst, godt kjent for sin kafeteria.
Litt overfor - dvs Furillen - kan du benytte sykkelen til å utforske et eldgammelt kalksteinsbrudd. Forøvrig er vel hele Gotland kjent for sine gode sykkelmuligheter. 
Noe av det som fortsatt fascinerer meg mest med Gotland, er lyset jeg møter og folkevennligheten. Er du selv blid om omgjengelig så er du på rett øy skal jeg si deg.
Neste og siste etappe var Visby ruinby og ikke minst, litt shopping og så aller sist en siste overnatting.
Overnattinga tok vi denne gangen på Mix Ranch...Tjoooolaaahoppppp:9
Her var det hester i alle former og størrelser, bassenger, turområde, enduroløyper, hytter i alle varianter, stellplass, texasbaaaar.....Merkelig innkjøring - men absolutt severdig og opplevelsesmorsomt. Hola! Da veit vi om dette artige stedet og vi anbefaler Mix Ranch til alle vi ! Gammel som ung - hiv deg ut i ville vestenlivet du - forøvrig helårsåpent og med relativt kort vei inn til Visby - ca 2 mil.......
Grunnen til at vi valgte denne var at stellplassen i Visby var utrolig støyete selv om den hadde en god fordel; - nærheten til byen. Men denne stellplassen manglet vann, toa og strøm. Og betale like mye her for det en selv tar med seg kontra Mix Ranch blir etter vårt syn litt tåpelig.....Og så følte vi oss tryggere på en camping a la Mix Ranch med mye folk og flere bobiler faktisk - helt opptil tre stk!
Dag 4 og lørdagen opprant som tidligere med vakker sol og kjølig morgen, men NÅ folkens; shoppingliv, byliv, Visby!
Jeg elsker å tusle rundt i ruinbyen - herlige og morsomme dører på eldgamle bygg - så utrolig fascinerende og betagende kunst. Takk til de som har snekret og glasset dører - dere er uvurderlige skatter. 
Visby har også sommerhalvåret et vell av shoppingmuligheter, kaffeteriaer og gode spisesteder...Et av de aller beste smultronstedene vi har hatt her, en liten kondis som ligger akkurat utenfor bymuren inn mot shoppingstrøket. Rett utenfor bymuren finner du perlen på høyre side....God mat....Anbefales selv om gulv og vegger samt tak og stoler er skakt og herlig skjevt. Er ikke livet også vårt sånn ? Uten kanter og vegger av og til?
Vi hadde ferje kl 16 så det var en god og drøy runde i gamlebyen og det nyere kvartalet.
Alt i alt fant vi noe til småttingene - tullene - hjemme. Ull og ull, det passer vinteråret som møter oss helt sikkert.
Ferja over gikk som før på 3 timer og 15 min og så var det å satse på hjemoverturen.
Vi overnattet ved Eskilstunas sentrums stellplass...uten noen fasiliteter men flatt nok og traff en svenske der som skulle hjem til Uppsala. Takk for praten og deling av herligheter og morsomheter...

Tenk at vi våknet til en ny strålende søndagsmorgen med vakker utsikt! Se over da!
Sikkert Eskilstuna på sitt vakreste....

Vår herlige reise hjem igjen på "kjedelige" E18 tok sin normerte tid, men plutselig var vi vel hjemme, dog bobilHelga mer skitten enn på flere uker!
Vi satset på full utrydding, full innvendig og utvendig vask unnagjort på et par timer før fukttesten onsdag som kom.  Deretter var det en liten EU-kontroll her og så skal det nå snart inn på vinterlagring - varmlagring. 

Vi vil takke spesielt gotterne for sin vakre øy. Vi har igjen hatt en strålende høsttur!
Fra forna dar på Gotland med handel og sterke tradisjoner til dagens fårkultur med ullsalg og attraksjoner av vill og befriende verneverdig natur.
Vi takker også bladet Husbil & Husvagns supertilbud på ferje tur - retur - akkurat 50% avslag på reisens totale kostnad. Flere slike tilbud etterspørres med stort JA.
Det er ingen grunn til å sitte hjemme, opplev Gotland i dag eller i alle fall sett av noen dager neste år du!


BobilHelga er satt i dvale nå, men vår sesong er ikke avsluttet da Askim og Omegn caravanclub har sine medlemsmøter og ikke minst styremøter hvor jeg deltar med liv og lyst. Kom deg med - opplev campinglivet enten du har telt, sover ute i Guds frie natur, bobil eller en sprek campingvogn. Eller rett og slett kjører sykkel av ymse slag. Det er plass og rom til alle - husk at camping er ei ensformig - det er du selv som skaper innholdet og gleden ved å lykkes med nærhet til natur, omgivelser, kultur, nye bekjentskaper, utålmodigheters prøver ved uhell og andre omstendigheter.
Sees vi neste år eller? 
Jeg takker også for at du har fulgt vår reise denne gangen, og mulighetene for nye bloggreiser kan være tilstede alt neste år.
Men nå: ærbe og barnebarn og ymse familiemedlemmer og venner som skal ivaretas :) 
God høst hvor enn du er!

23. september 2013

SKRABBERUDSKRATTEN 2013 - heia familien Bjørnstad


Ut på tur og aldri sur heter det et eller annet sted i ordspråkenes verden.
Vi - familien Bjørnstad med stort og smått - uten herr Ringnes som nylig Norgesmester og trøtt - var i skogen en grytidlig søndag morgen for å teste ut både kunnskap, regntøyet og ikke minst ha en familietur i skogen med smått og stort.
Speiderne hadde innbudt til storslagen konkurranse og gjev premie til det beste laget.

Da vi ankom Skrabberud var det ganske mange som allerede hadde ankommet. Etter litt påkledning bar det opp i påmeldingsbua og vi fikk lagnummer 13. Det måtte jo bringe lykke sa vi og kledde opp lille Marie med dette startnummeret. 
Det er jo en kjent sak at dersom farfar hadde fått startnummer så hadde vi ente sett noe til han fordi han har et forferdelig konkurranseinstinkt!
Speiderne åpnet konkurransen og så var vi i gang startnummer etter startnummer.

Første post var utrolig grei - trodde vi inntil vi sto igjen med to spørsmål!
Det ene lød uavbrutt og guri malla som vi slet for å komme fram til sjokoladen NON-STOP....
Jada...jada.....men den siste kom vi ikke på og er fortsatt irritert på konkurranselageren for vi var totalt uenig at TENOR var en sjokolade. Da vi kom hjem googla vi den og der se - sto det pastilleske. Da hadde VI rett ! Men pytt pytt...sånt noe skjer....Inntil noen andre beviser at TENOR har vært en sjokolade så står vi på vårt.....Derfor 9 av 10 rette bare her.
Så kom vi til noen tøyserispørsmål og der bomma vi på to fordi vi ikke klarte å tyde møll eller trillebår til stor latter...Konkurranseinstinktet på post tre derimot skal vi lite prate om...
Uansett, det regnet litt mer og plutselig sto mannfolka - og da mener jeg Håvard og Per Ivar i bare trusa midt i skauen.....Det skulle måles antall meter med KLÆR !!!!!!!!
Vi fikk ganske mange metre altså - til og med barnebarna og kjerringene måtte av med det meste....
Morsomt...inntil Hedda erklærte følgende høyt: Hvorfor står farfar i trusa i skogen ?

Det var ganske sleipt mange steder men det gikk generelt veldig bra med tre tuller på tur mellom 2 og 4 år. Løypa inneholdt en bra gangtrase men var ca 2.3 km lang totalt. Akkurat passe for et par timers lek og skøy.
Utover løypas konkurranse måtte vi gjennom både politikerspørsmål i kommunen og landsbasis, bygge klosser høyest (og vi var høyest i total score).
Etter turen fant farmor / mormor den største medsmurte matpakke noensinne inkludert lapper og syltetøy og småpremier til jentene for flott innsats.
Vi hadde ente tenkt på noe premie i det hele tatt for nå gnog sulten etter turmarsjen...

Etter maten lekte tullene litt og så var det plutselig tid for premieutdeling og den ville vi jo ha med oss...Vi satset på en topp 10 plassering for det var tross alt 25 lag med.
Etterhvert kom det frem at det var 5 lag som ikke hadde fullført marsjen.
Ok tenkte vi....
Og så begynte nedtellinga og det ble spennende for hvert lag som ble ropt opp og ente vi gett...
Jeg ante at Anita og Yvonne fikk noen glade miner og latter tenk om vi vinner stemme...
Ja, det gjør vi sa Håvard og gubben klart. 
Hå sa jeg...Men da lag nr 4 var ropt opp så var det bare pallplassene igjen.
Dermed var saken biff tenkte vi - vi vinner hele greia vi !
Snakker om konkurranseinstinkt - men sånn skal det være. Vi lærte fort Hedda opp til å skrike vi vant og løfte armene i været hvis vi ble ropt opp. Hedda var helt med og gjorde det samme som oss da laget ble ropt opp til årets Skrabberudskrattvinnere 2013!
Utrolig kult!
Utrolig morsomt!
Aldri vinnet noe så gjevt som speiderkonkurranse og nå er det forpliktelser som gjelder!
Sy inn familiens deltakernavn på striesekken og ha skautrollet på pokalhylla (plassert hos Anita).
Alle barna inkl de voksne barna, fikk halssmykke av tre med inngravert 1. plass på og da var småtrolla meget fornøyde ja.


Barnebarn, gleder, jubel og utrolig morsomt !


Noen dager i september må bare nytes når sommeren er på hell og likevel gir oss varme, sol og ikke minst barnslige gleder! Vi som er farmor og farfar fant ut at vi måtte ta med oss småtroll på tur fordi den ene var allerede bortskjemt i Tyrkia og vi kunne ikke gjøre mindre stas på to andre....
Så ble det tur til piratland, EU, Daftø camping, badeland og greier.
Hedda fikk hedersplassen i framsetet på bobilen og erklærte fort at her så man jammen mye av verdenen så høyt oppe man satt! Bare ved snack-en i Sarpsborg kom det nææææ - se den isen a (på taket).....deretter var det klart uttrykk for at der nede på åkern var det jordbær !
At farmor prøvde å si at de kommer neste år og ikke noe nå, var mindre greit....
Vi kom oss vel i havn ved Daftø camping uten grinete småbarn, uten bilsyke. Ut av bilen de for og inn for å betale og måtte bare si det: Farmor betaler sa Hedda til dama med klart uttrykk og mine.
Da var det vel ingen vei utenom?
Vi fikk oss en grei plass på en stille og fredelig oase ikke så langt fra toalett, lekeplass og vann.
Vi hadde vel ikke før parkert for trolla forsvant opp i nærmeste lekestativ og der ble de en stund.
Men vi skulle jo noe mer!
Daftø til tross for september hadde oppe i piratbyen og dit gikk vi opp alle bakkene og betalte oss inn.
Hedda og Linnea syntes det var stas - kjøre karusell, falle i vannet (Linnea), leke i svinghuske osv.
Etter noen timer her falt sulten på plass og hylte i stort felleskor på at nå måtte vi alle fire gå og spise.
Som sagt så gjort, pizza ble bestilt og saft måtte til. Rett utenfor restauranten sto en pirat med sitt seidel og viste oss hvordan vi skulle drikke...Hedda og Linnea kunne ikke være mindre dårlige nei!
Kvelden siger ofte på også på en hyggelig campingplass. Utover kveldinga var det yoghurt og barnetimelesning med farmor. Farfar fant opp kruttet og trakk ned himmelsenga hvor Linnea og farfar skulle ligge. Det var stoor stas å ligge der oppe sa Linnea og sovnet ganske fort.
Hedda derimot erklærte at hun var størst og måtte være våken lenge for Linnea var minst.
Som sagt så gjort så fikk vi lurt ho til senga der hun og farmor skulle ligge med ei god bok og noen bamser. Tror ikke farmor kom langt inn i boka før gjespen og Jon Blund møtte henne.
Da var ho vips i drømmeland - akkurat som Linnea.
Søndagen opprant etterhvert med duggfriske vinder og herlig frokost etterhvert. Men først fant vi det lille minibadet på campingen og det var akkurat det Linnea og Hedda trengte - eget bad med eget speil i passe kroppslig størrelse! Ansiktsvasken og tannpussen gikk som en lek og da sa også Hedda at pappa kan lage sånn han se....Da gjenstår det å se om piken får viljen sin :)

Vi måtte pakke ned i bobilHelga og det var koselig med to jenter hjemover også. De duppet litt av her og der og ble vekket ved badeland ved hotell Quality i Sarpsborg. Inn og betale ganske fort og så av med tøyet og på med badedrakta...2 1/2 time satte kreftene ut av spill og på med rent tøy og inn på mækkern for for i magen.
Etter dette skulle vi finne veien hjem og det gikk jo bra for begge jentene sovnet før første rundkjøring omtrent .....hadde vi gamle besteforeldre slitt dem helt ut ?

Tusen takk for turen Linnea og Hedda ! Vi er glad i dere vi <3

13. september 2013

September, Tyrkia, livet videre, fotohverdagen, husarbeidet...

Plutselig finner man ut at reisen man bestilte i mars bare står foran døra gitt....Pakke, pakke lite, pakke mye - eller har vi denne gangen klart å pakke akkurat passe ? Neida, vi kom hjem igjen med noe nytt selvfølgelig og godt med lillekoffert nr 2...og så noen rene plagg en ikke hadde hatt oppe av kofferten nei.
I Tyrkia hadde vi det fantastisk deilig i leid leilighet nære alle fasiliteter i Side. Temperaturen på dag og natt var
bare fenomalt deilig - tenk deg 30 på kvelden og sval bris fra havet der du sitter på en faboulus restaurant og nyter det lillestore glasset med sval hvitvin og deiligste biffen du bare kan tenke deg servert til deg !
Fra vår leilighet hadde vi ca 12 skritt til bassenget og en gratis shuttlebuss til stranda 600 m unna. Vaktene måtte bestille hver dag for det var jo dit vi stort skulle og være. Sandkorn mellom tærne så varme, så varme....Vannet så smukt og svalende men likevel kjente en ikke alltid at vanntemperaturen nesten var like mye som på land ! Rent og flott har det vært der vi har vært så Tyrkia har vi ingen klager på.
På kveldene var vi stort sett å finne i en gul taxi inn til Side antikk / gamlebyen. Der var det noe for våres lommebøker og får våre sultne mager. Mariegullet hadde funnet ut for lengst at det å sove på kvelden var bortkastet fordi hun fikk alltid noe is eller kjærlighet-på-pinne etter hvert restaurantbesøk! Typisk utlandet å skjemme bort gullungen våres ja. Savnet gikk iblant til de to andre småttingene hjemme, men vi fant klær så de var ikke helt glemt i våre tanker nei.
Det å shoppe i Side er ensbetydende med pruting - noe jeg hater noe alldeles. Ikke vant til det, og ikke veit jeg hvor mye en skal gå ned. Som regel halverte jeg minst og så la jeg bittelitt på eller bare gikk. Noen sa det var greit mens andre ble snurt. Men tyrkerne har merkelig nok fått en annen holdning til shopping enn tidligere og det var mange steder vi gikk fredelig inn og ut av forretningene. Helt ålreit altså !
Glemmer aldri førstereisen hit med svoger og svigerinne som skulle se på tepper og guri malla og mye te - søøøt te - vi fikk servert...De startet husket jeg - med det største og dyreste teppene for fremvisning og endte opp med noen små som vi heller ikke ville ha. Det tok jo evigheter ! Men en morsom læretid var det den gangen....Nå har de jo der nede ikke lov til å hanke inn for salg, selv om restaurantene er mer enn ivrige på denne måten fortsatt.



En sommer er snart forbi - årets sommer har dog vært fantastisk bra på mange måter rent værmessig. En kan i alle fall huske at en har badet både her og der, hatt gode ferieminner til tross for det en har stått i og fortsatt står i med savn av en kjær broder.
Dagene har vært fylt av vemod og barnelatter - alt går jo hånd i hånd og man håper jo at de rundt oss forstår at slik skal det være.
Vi skal snart tre på oss høsthabitten og jeg håper at de som går i "hi" - stikker innom av og til - det trengs for mørketiden kan være hard og tøff i slike stunder. Jeg selv og min mann skal i allefall prøve å ta vare på noen som trenger det.
I blant tennes stearinslys og man mimrer - det er faktisk litt godtvondt!
Fotoklubben har kommet godt i gang og vi har masse å gjøre til tross for at vi er en liten hobbyfotoklubb. Rakkestad Kommune skal ha sitt, Marker Sparebank med ny årskalender neste år, nyss ferdig med årets flotteste bok i hele as Norge: turboka for Rakkestad - sykkel og gangturer for alle ! Samtidig planlegger vi ny fotoutstilling i november så hold av noen timer så har du kanskje din julegave i boks ? Uansett, velkommen inn for en titt eller flere, kritiser og ros mottas med stor takk!

Når jeg ser tilbake, ser jeg også at jeg har blitt litt sliten i høst. Nå er tiden inne for å roe ned, finne nye krefter og styrke i den hverdag man er omgitt av. En tilbringer jo mer tid på jobb timemessig i våken tilstand enn hjemme, så det er viktig å få litt adspredelse også. Bobillivet er for vår del ikke helt slutt, vi tar med totullene Hedda og Linnea i helga til Daftø camping med togkjøring og bading i Tanum på søndag. Tror det skal bli ålreit vi. I tillegg har vi planer om en oktobertur til Jylland og Skagen hvis vinteren ikke starter altfor tidlig - vi har jo tross alt ikke pigger på bobilHelga nei.
Arbeidsmessig venter en knalltøff høst og det har forøvrig vært stortingsvalg så en er spent på de tingene som kan skje hos oss i allefall. Virkninger er lovet og da spørs det om de nyvalgte klarer å følge opp. For min del kunne de røde styrt litt til, men kanskje greit med litt skifte også iblant ? Ja, vi får følge med og sjekke ut etterhvert om det blir store forandringer til det bedre for oss besteborgere av allmuen med ordinær lønn og uførepensjon!

Uansett hvor du er i verden, ta vare på deg og dine. Lag litt god mat og be inn til candlelightsupper - høstens grøde fra bonden smaker fantastisk godt ! Ta for deg av gledene andre gir deg eller den lille rosen du får - du er faktisk verdt det !
Vi snakkes før eller seinere
 - kanskje du bare stikker innom i "rotehuset" vårt når du har lyst ?

28. august 2013

August og de aktivitene en har hatt å "stri" med...




Merkelig nok kom sommeren i år gitt og fortsatt er den her.... Er så glad for denne sommeren 2013 og varmen, sola, lite regn, gode reiser og opplevelser i tur og orden.
Ferien var unnagjort for oss i juli, men vi skal snart stikke avgårde igjen nå til helga. Hadde vi bare visst hvordan sommeren 2013 skulle bli, hadde vi nok droppa Tyrkia-reisen som står for døren, men hvem kunne vel vite det etter tre års erfaring ?
Men det skal likevel bli godt å komme bort litt for ferien har vært litt "trang" og slitsom i år med en senvår som hadde følger for vår lille familie.

Savnet er stort og det merkes av og til godt at man har liksom lyst til å ta opp telefonen og ringe til bror, men det går jo ikke. Dagene kommer, men det er også noen øyeblikk som bare står stille hvor hjertets smerte er stor.Vi velger ikke alltid våre kamper, noen blir vi bare tildelt og da må vi stå han "av". Men står vi av en slik sorg ? Vi lærer vel bare å leve med sorgen for hjertet er splittet og savnet vil alltid komme opp til overflaten nu og da. Det er i alle fall min erfaring gjennom mange år med tap av nære pårørende og de man er blitt veldig glad i.

Her jeg sitter på kjøkkenet idag, ser jeg glade ungdommer i aktiv prat og sykling utenfor vinduet. Livet går videre - ja, det skal det og vi skal være bevisste på våre valg videre.
I starten av august hadde barnehagene og skolene stengt for såkalte planleggingsdager. Da passet det jo veldig bra at farfar/morfar hadde kveldsturnus på jobben og at farmor/mormor hadde fri/bytta arbeidsdager torsdagen og fredagen. Foreldrene til Hedda og Linnea kom med to stk småkryp onsdag og de fikk dermed to netter og to fulle dager hos oss. Mariekrypet kom tidlig torsdag og like tidlig fredag. Det gjorde jo ikke noe, for de to andre våknet omtrent ved hanegalgry...Og så hadde pappaen Håvard sagt at de sov lenge hvis de overnatta borte...Ha ! Ha !
Torsdagen var ikke noe utesærliglekedag, men ut kom vi likevel litt her og der. Huskene er populære, det samme er kjeglinga med dukkene her i huset, sengehopping er særs gøy inntil de oppdaget oss voksne hehehe....Utrolig hva besteforeldrene skal akseptere av frie lekegrenser hehe....Men tror de har det godt, i alle fall finner det godteskåla i skapet uten noe problem. Må bare huske på å fylle litt av og til. Men de har jo også funnet ut at pasta er grei godtemat, det samme er pizza, reker (...!...) og lapper. At farmor/mormor steker gode lapper er det ingen tvil om for de forsvant som dugg for sola !
Fredag kom med morgensol men det gikk fort over til øs pøs. Da var regnhabitten på plass og gummigakker også og biltur ut til Kolbjørnsviksjøen med nistepakke og youghurt.
Leken gikk hardt for seg i vannkanten og en må si at regntøyet fikk testet seg ut fullstendig. Det er forresten ikke helt vanntett nei....så hjemover satt det tre tuller i farmor/mormors jakker og tepper og i bare "messingen" og det var jo gørmorsomt da !
Vi fikk stadig stikk om at hadde dere ikke pakka med klær asså ? Neida, vi trodde jo regntøyet holdt tett vi !!! Men det var før vi visste at de gikk på "dypet" i innhavet hehe...


Jeg tok på meg et lite fotooppdrag når det gjaldt bryllup her i august også. Det var aldeles ikke meningen fordi bryllup er svært så omfattende når det kommer til foto, ansvarliggjøring og ikke minst, tenk om man ikke får et eneste bilde fra aktuelle seanse ? Den store skrekken er vel alltids et dårlig rykte, men samtidig så man av og til stille opp og prøve ut sine grenser. Planlegging er svært viktig og jeg brukte ca to kvelder på dette, og så tillegg for en titt alene på Bygdetunet for "rundgang"/gjennomgang av tenkelige seanser. Viktig å ikke planlegge for mange scener men maks 3-5 og så tenke stående, portrett, ringer, sko, blomster evt og så forlovere, brudepiker...Noen vil sikkert ha inn egne innspill som motorsykkel, gammel veteranbil, piknikteppe osv. Men det aller viktigste når man planlegger bryllup ute er jo været !! Akk og sukk - DET rår man ente over skal jeg si deg, og på denne dagen øspøset det ned deluxe akkurat den timen fotoshooten skulle være...Typisk meg å være så uheldig da ! Men jeg fikk til noen, men alle shootene er parets så de kan jeg ikke dele. Likevel tar jeg meg friheten til et bittelitte innblikk og så får brudeparet "rise" meg i ettertid...

Tiden etter et bryllup er også omfattende og omslukende kan man si. Det skal gås gjennom og kritiseres hvor hver lille detalj har en avgjørende faktor for hva man gjorde og fikk til. Har man klart planleggingen godt nok, skal det meste være i boks, men når været sviktet, da har man noen få sjanser og så må man satse på at det kom i boks det som skulle være nødvendig. Vi fikk ikke til piknikken ute i det frie da det øset ned som verst, vi fikk ikke til veteransykkelen av ulike årsaker, men vi fikk da til noe annet. En erfaring rikere og det er jo en kjennsgjerning at vi har få gode studiomuligheter her i bygden som et alternativ. Det gode gamle utstillingslokalet i Midtstuen er vakre og mulighetene er der, men denne gangen var det ryddejobb og annet snuskeri der som hindret meg i slik bruk...
Men summen av dette var et vakkert og flott brudepar og lykke til på ferden videre !

Jeg måtte en dag i august rydde litt inne på "kontoret"....Greit nok at barnebarna hadde rota, men det hadde jammen jeg gjort au....Innimellom ting og tang datt det jammen ut et bilde - et bælgammelt historisk bilde ! Fra min konfirmasjon da jeg hadde fått permanent og krøller i håret som en voksen dame hos Solveig Bull - glemmer det ALDRI! Frisøren er det vakreste mennesket og kællen med som jeg veit om, men ærlig talt som de voksne masa om at nå var vi damer til konfirmasjon og skulle ha permanent !! Stakkars meg da !!!!
Heldigvis synes krøllene ikke noe så særlig mot den brune seksjonen hjemme hos oss på mølla....Her sees fra venstre oldemor Magna Stensrud som var min mormors mamma, mormor Margrethe Strøm som var gift med morfar Reidar Strøm og mamma til mammaen min Lillian Strøm. Mormor Margrethe døde dessverre så altfor tidlig fra oss men jeg husker henne som den staute kvinnen hun var med sitt utrolige gode og vakre sinnelag. Til tross for mangeårige smerter og et liv i lille"helvete" sto hun løpet ut. Husker bestemor den dag i dag og skulle ønske jeg hadde hatt flere bilder av henne.
Mamma Lillian er samboer med Rolf og bor i Sverige. Vi har liten kontakt men det er jo noe av livets "landevei" av ulike årsaker.
Utrolig rart å se litt tilbake, men det tyder vel på at jeg begynner å bli gammel ?

Bildet over ble tatt på min konfirmasjonsdag...Pappa Erling Olsen til høyre...og gurimalla for noen gardiner vi hadde i 1979 a ....Historien lever...

Gubben og jeg tok oss en tur med BobilHelga den helga som var nå. Utrolig at august kan gi oss 24-25 varme grader, flotte netter og vakre minner!
Vi - eller rettere sagt jeg - hadde vel lyst til Sjølyst og ikke minst Tjuvholmen, men ikke min tilsvorne ektefelle nei. Han ville nedover svenskekysten men jeg sa stopp maks en time reise denne gangen..Da ble det Strømstad - som mange ganger før. Men vi opplever og blir kjent med Strømstad litt her og der og ofte via bakveien. Alltid noe spennende på gang der nede i EU.
Vi havnet på campingen ved Seläter en stille skogscamping kan vi vel si ? Men lite folk = mye ro og avslapning. Natta til lørdag var herlig småkald som august pleier å gi oss, men grytidlig kom sola og varmen igjen. Vi fant syklene og farta inn til storstaden og det var jo selvfølgelig MARKED der !!! I år igjen....men kult nok, vi fikk gått og sett på "livet" og handla lite, men hadde det hyggelig lell. Etter noen timer sykla vi videre ut av Strømstad og stoppet litt for stekte nudler med kylling og grønnsaker. Greit nok og mektig ja, og så var det å trille igang igjen til campingen. Heldigvis er Strømstad noenlunde flatt....til mors store glede !
Søndagen opprant med like vakre takter fra vår himmelske sol - Koster neste !
Avgårde og det må sies folkens; vi kan pakke bobilen og dra avgårde på ca 5 minutter !
Herlig ! Gjennom bakgatene og ned til offentlig parkering med skilt kroner 30 for markedsparkering. Fant kronasjene jeg i sek men det holdt jo ikke for kællen utafor skulle ha 60 spenn!!! Sto ente noe om det sa vi men vi hadde visst for stoor bil !
BobilHelga er ikke stor - akkurat passe som madammen sa kællen min da men vi punga ut vi - stakkars svenskene - vi unner dem noen oljekroner vi som tjener megafett (?)...
Ferja til Nord-Koster var smekkfull. Og det var den tilbake og !
Vi kosa oss godt på Nord-Koster med sykkel og apostlenes hester, så to fyr og gikk litt i sjøkanten med syklene og storkosa oss med medsmurt niste og drikke. Pauset og tiden fløy i godt selskap. Ferden tilbake innebar Kontoret og middag i Strømstad.
Deretter dro vi våre kropper ned igjen til bobilHelga som sto og ventet trygt og godt. Vi er jo alltid litt spente på når vi forlater "udyret" for å se om hu står der like hel og god når vi kommer tilbake. En hører historier om ditt og datt - av egen erfaring skal en jo lære, godt med alarm - synlighet inn og de utenfor ser hva vi "ikke" har....

August har vært hendelsesrik og ikke minst travel. Skolestart for mange og merarbeide på "meg", hektiske dager med plenklipping og litt bedrydding og kællen har vært flink til å male mur. Nå har vi bare garasjeporten igjen. Ting tar tid og det skal være slik - vi må kjenne at vi lever her og nå.
Ha en riktig god dag inntil du leser om oss igjen :)



Fotoklubben har startet - jippiiii !!!

Fields of Gold - modell Rebekka T


Deler av syv søstre - landskap


Ja, så utrolig trivelig å treffe alle gutta og ungjentene igjen i fotoklubben...
Vi deler gleder, bilder og kritikker i massive omslag - alt fra latter av egne ferdigheter og feilskjær til begredeligheter samt en god posjon med selvironi!
Det er en klubb som favner vidt men konkurransen er beinhard.
2012 og 2013 får heller gå i glemmeboken for min del når det gjelder poeng og greier, men jeg presterer da noe? I allefall prøver jeg å fornye meg i år så da får vi se på lang sikt. Uansett er det IKKE mitt mål å være best, men å kunne prestere i det lange løp på det nivået jeg befinner meg og som jeg liker å drive med...
I fotoklubben håper jeg at vi får til planene om en Patrick Larsson kurs på våren 2014 - det hadde vært spennende. Andre - dvs gutta - skal på tur til Svalbard før påske neste år og er misunnelig på dem for det. Det hadde vært utrolig morsomt ! Men jeg har IKKE råd til det !!!!
Håper de får med seg noen interesserte fordi det er bra opplegg i to tre dager med scooterkjøring og massevis av tid til foto og læring. Med seg på laget har de en erfaren Svalbard mann/kjennmann også.
Forøvrig har jeg meldt meg på lyssettingskurs igjen og denne gangen hos CB fotostudio i Askim i oktober/november. En må lære litt også...Og så har jeg anskaffet meg Quadra belysningsboks med tilbehør så jeg ikke står der uten "bistand" i mørkere settinger...Skal bli morsomt å se om utstyret holder det det lover !!
Har forøvrig gjennomført et bryllup og det var særs krevende med både prat med brudeparet, planlegging, væromslag som gjorde at man måtte tenke litt fort, opprydding og avlevering i ettertid.
Det vil nok være slik at jeg sjelden eller aldri tar denne type oppdrag, for ansvarsfullt og her mener jeg at noen av oss amatører må styre unna for kvaliteten kan bli alt for dårlig når man har lite erfaring på noe sånt. Et bryllup skjer bare en gang og forhåpentligvis skal det vare og da må minnene sitte...
Men det var da lærerikt og jeg ser selv klart mine forutsetninger og ikke minst, begrensninger...
Ha en god dag hvorenn du er - nå gleder vi oss til høstens fotomaraton i fotoklubben:
Oppdrag Marker Sparebank - ny kalender 2014
Oppdrag Rakkestad kommune - informasjonsbrosjyre og næringslivsinformasjon i miniatyr
Oppdrag Østfoldfotografen
Oppdrag utstilling i november 2013 på Galleri Midtstuen

Ja, det blir en travel høst - jeg ser deg vel ?
 

29. juli 2013

Sommer og jentetur :)



Den blomstertid nu kommer
med lust och fägring stor
Nu nalkas ljuva sommar
då gräs och gröda gror
Med blid och lidlig värma
till allt som varit dött
Sig solens strålar närma
och allt blir åter fött...




En tur med Anette gir alltid mening, glede og ikke minst gode og laaange samtaler. Det er noe spennende som skjer hver gang - dvs. vi glemmer å fotografere ! Er det ikke snålt at vi bærer med oss sekk med fullt opp av fotoutstyr og så skravler vi heller, går inn på en god kneipe og spiser bittelitt eller storkoser oss med druer, epler, vann eller bare sitter på bryggekanten og dingler med beina ?
Jeg tror noe av det som kommer av seg selv, gir litt lykke på veien og ikke minst den gode samtale som gir et sprang videre når man har en venn som drar seg opp gang etter gang ! Uten en venn tror jeg hadde hatt et lite innholdsrikt og kjedelig liv rett og slett....
Vi har ikke store krava når vi skal ut på tur, men det må være noe for øyet og ikke minst noe for magen. Noe for øyet ble denne gangen Preus museum i Horten og for en flott utstilling med ville dyr fra Afrika og Masai Maara og Serengeti nasjonalparker tatt av Nick Brandt ! Anbefaler alle jeg til å sjekke ut utstillingen, eller i det minste, Preus fotomuseum. De har også et verdifullt bibliotek du kan sitte i timesvis - obs åpent på bestemte dager... Etter museumsrunden og ikke minst en titt inn i ubåten ved sjøfartsmuseet, var tiden kommet til enda mer skravling, litt matinnhugg osv. Vi koser oss på tur vi !

Vi fant etterhvert også frem fotolinsene og kameraene våres. Først en runde med bil i Mosse/Larkollenområdet og du verden hvor mye vakkert. Vi havnet på Rygge kirke og tusla litt rundt og laget en intern konkurranse om dagens bilde i blomstringens tid/tegn.

Anette vant !

Det gjorde forresten jeg og !

Med to damer som skulle velge og alltid er så YDMYKE overfor hverandre måtte resultatet bli uavgjort hehe hehe....
Videre på vår ferd fant vi et tre med hjerte i !

Utrolig men sant, og det var liksom dagens høydare selv om vi ikke klarte helt å oppnå god komposisjon fordi vi var litt korte i beina våres...
Og stige hadde vi ikke med oss !
Tenk at et tre kan ha et så flott hjerte og en så varm sjel !
Herlig !

En dag i Anettes liv innebærer nye bekjentskaper for meg og det er alltid hyggelig. Elsker å bli servert god iskake, kaker og snadder ja. Etter en runde hos hennes nære og kjære ble det fart på kveldslyset trodde vi. Men neida, solen hang og hang, men vi fant ut at vi måtte nærme oss Rakkestad med forsiktige steg.
Vi bila derfor innom Tune kirke for å glane som vi sier på bygdemålet....
Innimellom fant vi lyset.....og det er jo alltid spennende å komponere noe, og spørsmålet om det er godt nok for andre ? Det veit en aldri for smaken er som baken, nemlig ganske så delt !!!
Kveldslyset ved Tunevannet og kirken var fin, og det var morsomt å gå litt rundt og forsøke å fange noe som kan fenge.

Etter denne runden var tiden inne for litt kveldsmat, dvs. pølsedigg på Shell hihi...Vi er snåle sånn. Men dagen sto til ende og kvelden var ubarmhjertelig nær og vi måtte atter en gang gå til våre egne kjære menn som sikkert hadde "glemt" oss...I alle fall min mann uttrykte følgende da jeg kom hjem nærmere midnatt: Jeg er sulten ! Da minte jeg han på at det er mat hos mange andre damer rundt i bygda, og ikke minst, din mor ......Ja, men sa han - jeg trodde du var hjemme og stelte for meg jeg.......Ja, du kan tru !
Ekteskapet vårt er godt, og vi liker vel å erte hverandre litt. Sånn skal det være, men jeg deler også en del av mitt lille liv med ei venninne, familie, og jobb. Ekteskapet består av så mange parter at det er verdifullt å få litt tid fra hverandre for så å kose seg tett sammen igjen. Love you kællen min :) :)

Vel hjemme på søndagen titta jeg litt på de få fotografiene jeg hadde klart å utføre. Da fant jeg fort ut at jeg også skulle legge ut et lite bilde av orkidehavet mitt. Den ene planta bærer 28 roser altså ! Meget stolt at de har klart å stå siden mai og likevel ikke viser tegn til alderdom eller forfallenhet.
Tenk at en orkide kan glede så mye - når blomsten er borte er den ikke vakker, men så kommer skjønnheten plutselig frem igjen. Heia mine orkideer !











24. juli 2013

Søskenkjærlighet og en liten overraskelse til mor...

4 bla søsken skulle avfotograferes til sin mors store overraskelse på mors 45 års dag!
Det er ikke alltid lett å holde overraskelser unna mødre - til det har mødre for mange "antenneradarer"........Utrolig hvor snokete mammaer egentlig skal være hihi...
Men vi klarte det - og så flotte barn !