SKRABBERUDSKRATTEN 2013 - heia familien Bjørnstad

Ut på tur og aldri sur heter det et eller annet sted i ordspråkenes verden.

Vi - familien Bjørnstad med stort og smått - uten herr Ringnes som nylig Norgesmester og trøtt - var i skogen en grytidlig søndag morgen for å teste ut både kunnskap, regntøyet og ikke minst ha en familietur i skogen med smått og stort.

Speiderne hadde innbudt til storslagen konkurranse og gjev premie til det beste laget.

Da vi ankom Skrabberud var det ganske mange som allerede hadde ankommet. Etter litt påkledning bar det opp i påmeldingsbua og vi fikk lagnummer 13. Det måtte jo bringe lykke sa vi og kledde opp lille Marie med dette startnummeret. 

Det er jo en kjent sak at dersom farfar hadde fått startnummer så hadde vi ente sett noe til han fordi han har et forferdelig konkurranseinstinkt!

Speiderne åpnet konkurransen og så var vi i gang startnummer etter startnummer.

Første post var utrolig grei - trodde vi inntil vi sto igjen med to spørsmål!

Det ene lød uavbrutt og guri malla som vi slet for å komme fram til sjokoladen NON-STOP....

Jada...jada.....men den siste kom vi ikke på og er fortsatt irritert på konkurranselageren for vi var totalt uenig at TENOR var en sjokolade. Da vi kom hjem googla vi den og der se - sto det pastilleske. Da hadde VI rett ! Men pytt pytt...sånt noe skjer....Inntil noen andre beviser at TENOR har vært en sjokolade så står vi på vårt.....Derfor 9 av 10 rette bare her.

Så kom vi til noen tøyserispørsmål og der bomma vi på to fordi vi ikke klarte å tyde møll eller trillebår til stor latter...Konkurranseinstinktet på post tre derimot skal vi lite prate om...

Uansett, det regnet litt mer og plutselig sto mannfolka - og da mener jeg Håvard og Per Ivar i bare trusa midt i skauen.....Det skulle måles antall meter med KLÆR !!!!!!!!

Vi fikk ganske mange metre altså - til og med barnebarna og kjerringene måtte av med det meste....

Morsomt...inntil Hedda erklærte følgende høyt: Hvorfor står farfar i trusa i skogen ?

Det var ganske sleipt mange steder men det gikk generelt veldig bra med tre tuller på tur mellom 2 og 4 år. Løypa inneholdt en bra gangtrase men var ca 2.3 km lang totalt. Akkurat passe for et par timers lek og skøy.

Utover løypas konkurranse måtte vi gjennom både politikerspørsmål i kommunen og landsbasis, bygge klosser høyest (og vi var høyest i total score).

Etter turen fant farmor / mormor den største medsmurte matpakke noensinne inkludert lapper og syltetøy og småpremier til jentene for flott innsats.

Vi hadde ente tenkt på noe premie i det hele tatt for nå gnog sulten etter turmarsjen...

Etter maten lekte tullene litt og så var det plutselig tid for premieutdeling og den ville vi jo ha med oss...Vi satset på en topp 10 plassering for det var tross alt 25 lag med.

Etterhvert kom det frem at det var 5 lag som ikke hadde fullført marsjen.

Ok tenkte vi....

Og så begynte nedtellinga og det ble spennende for hvert lag som ble ropt opp og ente vi gett...

Jeg ante at Anita og Yvonne fikk noen glade miner og latter tenk om vi vinner stemme...

Ja, det gjør vi sa Håvard og gubben klart. 

Hå sa jeg...Men da lag nr 4 var ropt opp så var det bare pallplassene igjen.

Dermed var saken biff tenkte vi - vi vinner hele greia vi !

Snakker om konkurranseinstinkt - men sånn skal det være. Vi lærte fort Hedda opp til å skrike vi vant og løfte armene i været hvis vi ble ropt opp. Hedda var helt med og gjorde det samme som oss da laget ble ropt opp til årets Skrabberudskrattvinnere 2013!

Utrolig kult!

Utrolig morsomt!

Aldri vinnet noe så gjevt som speiderkonkurranse og nå er det forpliktelser som gjelder!

Sy inn familiens deltakernavn på striesekken og ha skautrollet på pokalhylla (plassert hos Anita).

Alle barna inkl de voksne barna, fikk halssmykke av tre med inngravert 1. plass på og da var småtrolla meget fornøyde ja.

Barnebarn, gleder, jubel og utrolig morsomt !

Noen dager i september må bare nytes når sommeren er på hell og likevel gir oss varme, sol og ikke minst barnslige gleder! Vi som er farmor og farfar fant ut at vi måtte ta med oss småtroll på tur fordi den ene var allerede bortskjemt i Tyrkia og vi kunne ikke gjøre mindre stas på to andre....

Så ble det tur til piratland, EU, Daftø camping, badeland og greier.

Hedda fikk hedersplassen i framsetet på bobilen og erklærte fort at her så man jammen mye av verdenen så høyt oppe man satt! Bare ved snack-en i Sarpsborg kom det nææææ - se den isen a (på taket).....deretter var det klart uttrykk for at der nede på åkern var det jordbær !

At farmor prøvde å si at de kommer neste år og ikke noe nå, var mindre greit....

Vi kom oss vel i havn ved Daftø camping uten grinete småbarn, uten bilsyke. Ut av bilen de for og inn for å betale og måtte bare si det: Farmor betaler sa Hedda til dama med klart uttrykk og mine.

Da var det vel ingen vei utenom?

Vi fikk oss en grei plass på en stille og fredelig oase ikke så langt fra toalett, lekeplass og vann.

Vi hadde vel ikke før parkert for trolla forsvant opp i nærmeste lekestativ og der ble de en stund.

Men vi skulle jo noe mer!

Daftø til tross for september hadde oppe i piratbyen og dit gikk vi opp alle bakkene og betalte oss inn.

Hedda og Linnea syntes det var stas - kjøre karusell, falle i vannet (Linnea), leke i svinghuske osv.

Etter noen timer her falt sulten på plass og hylte i stort felleskor på at nå måtte vi alle fire gå og spise.

Som sagt så gjort, pizza ble bestilt og saft måtte til. Rett utenfor restauranten sto en pirat med sitt seidel og viste oss hvordan vi skulle drikke...Hedda og Linnea kunne ikke være mindre dårlige nei!

Kvelden siger ofte på også på en hyggelig campingplass. Utover kveldinga var det yoghurt og barnetimelesning med farmor. Farfar fant opp kruttet og trakk ned himmelsenga hvor Linnea og farfar skulle ligge. Det var stoor stas å ligge der oppe sa Linnea og sovnet ganske fort.

Hedda derimot erklærte at hun var størst og måtte være våken lenge for Linnea var minst.

Som sagt så gjort så fikk vi lurt ho til senga der hun og farmor skulle ligge med ei god bok og noen bamser. Tror ikke farmor kom langt inn i boka før gjespen og Jon Blund møtte henne.

Da var ho vips i drømmeland - akkurat som Linnea.

Søndagen opprant etterhvert med duggfriske vinder og herlig frokost etterhvert. Men først fant vi det lille minibadet på campingen og det var akkurat det Linnea og Hedda trengte - eget bad med eget speil i passe kroppslig størrelse! Ansiktsvasken og tannpussen gikk som en lek og da sa også Hedda at pappa kan lage sånn han se....Da gjenstår det å se om piken får viljen sin :)

Vi måtte pakke ned i bobilHelga og det var koselig med to jenter hjemover også. De duppet litt av her og der og ble vekket ved badeland ved hotell Quality i Sarpsborg. Inn og betale ganske fort og så av med tøyet og på med badedrakta...2 1/2 time satte kreftene ut av spill og på med rent tøy og inn på mækkern for for i magen.
Etter dette skulle vi finne veien hjem og det gikk jo bra for begge jentene sovnet før første rundkjøring omtrent .....hadde vi gamle besteforeldre slitt dem helt ut ?

Tusen takk for turen Linnea og Hedda ! Vi er glad i dere vi <3

September, Tyrkia, livet videre, fotohverdagen, husarbeidet...

Plutselig finner man ut at reisen man bestilte i mars bare står foran døra gitt....Pakke, pakke lite, pakke mye - eller har vi denne gangen klart å pakke akkurat passe ? Neida, vi kom hjem igjen med noe nytt selvfølgelig og godt med lillekoffert nr 2...og så noen rene plagg en ikke hadde hatt oppe av kofferten nei.

I Tyrkia hadde vi det fantastisk deilig i leid leilighet nære alle fasiliteter i Side. Temperaturen på dag og natt var

bare fenomalt deilig - tenk deg 30 på kvelden og sval bris fra havet der du sitter på en faboulus restaurant og nyter det lillestore glasset med sval hvitvin og deiligste biffen du bare kan tenke deg servert til deg !

Fra vår leilighet hadde vi ca 12 skritt til bassenget og en gratis shuttlebuss til stranda 600 m unna. Vaktene måtte bestille hver dag for det var jo dit vi stort skulle og være. Sandkorn mellom tærne så varme, så varme....Vannet så smukt og svalende men likevel kjente en ikke alltid at vanntemperaturen nesten var like mye som på land ! Rent og flott har det vært der vi har vært så Tyrkia har vi ingen klager på.

På kveldene var vi stort sett å finne i en gul taxi inn til Side antikk / gamlebyen. Der var det noe for våres lommebøker og får våre sultne mager. Mariegullet hadde funnet ut for lengst at det å sove på kvelden var bortkastet fordi hun fikk alltid noe is eller kjærlighet-på-pinne etter hvert restaurantbesøk! Typisk utlandet å skjemme bort gullungen våres ja. Savnet gikk iblant til de to andre småttingene hjemme, men vi fant klær så de var ikke helt glemt i våre tanker nei.

Det å shoppe i Side er ensbetydende med pruting - noe jeg hater noe alldeles. Ikke vant til det, og ikke veit jeg hvor mye en skal gå ned. Som regel halverte jeg minst og så la jeg bittelitt på eller bare gikk. Noen sa det var greit mens andre ble snurt. Men tyrkerne har merkelig nok fått en annen holdning til shopping enn tidligere og det var mange steder vi gikk fredelig inn og ut av forretningene. Helt ålreit altså !

Glemmer aldri førstereisen hit med svoger og svigerinne som skulle se på tepper og guri malla og mye te - søøøt te - vi fikk servert...De startet husket jeg - med det største og dyreste teppene for fremvisning og endte opp med noen små som vi heller ikke ville ha. Det tok jo evigheter ! Men en morsom læretid var det den gangen....Nå har de jo der nede ikke lov til å hanke inn for salg, selv om restaurantene er mer enn ivrige på denne måten fortsatt.

En sommer er snart forbi - årets sommer har dog vært fantastisk bra på mange måter rent værmessig. En kan i alle fall huske at en har badet både her og der, hatt gode ferieminner til tross for det en har stått i og fortsatt står i med savn av en kjær broder.

Dagene har vært fylt av vemod og barnelatter - alt går jo hånd i hånd og man håper jo at de rundt oss forstår at slik skal det være.

Vi skal snart tre på oss høsthabitten og jeg håper at de som går i "hi" - stikker innom av og til - det trengs for mørketiden kan være hard og tøff i slike stunder. Jeg selv og min mann skal i allefall prøve å ta vare på noen som trenger det.

I blant tennes stearinslys og man mimrer - det er faktisk litt godtvondt!

Fotoklubben har kommet godt i gang og vi har masse å gjøre til tross for at vi er en liten hobbyfotoklubb. Rakkestad Kommune skal ha sitt, Marker Sparebank med ny årskalender neste år, nyss ferdig med årets flotteste bok i hele as Norge: turboka for Rakkestad - sykkel og gangturer for alle ! Samtidig planlegger vi ny fotoutstilling i november så hold av noen timer så har du kanskje din julegave i boks ? Uansett, velkommen inn for en titt eller flere, kritiser og ros mottas med stor takk!

Når jeg ser tilbake, ser jeg også at jeg har blitt litt sliten i høst. Nå er tiden inne for å roe ned, finne nye krefter og styrke i den hverdag man er omgitt av. En tilbringer jo mer tid på jobb timemessig i våken tilstand enn hjemme, så det er viktig å få litt adspredelse også. Bobillivet er for vår del ikke helt slutt, vi tar med totullene Hedda og Linnea i helga til Daftø camping med togkjøring og bading i Tanum på søndag. Tror det skal bli ålreit vi. I tillegg har vi planer om en oktobertur til Jylland og Skagen hvis vinteren ikke starter altfor tidlig - vi har jo tross alt ikke pigger på bobilHelga nei.

Arbeidsmessig venter en knalltøff høst og det har forøvrig vært stortingsvalg så en er spent på de tingene som kan skje hos oss i allefall. Virkninger er lovet og da spørs det om de nyvalgte klarer å følge opp. For min del kunne de røde styrt litt til, men kanskje greit med litt skifte også iblant ? Ja, vi får følge med og sjekke ut etterhvert om det blir store forandringer til det bedre for oss besteborgere av allmuen med ordinær lønn og uførepensjon!

Uansett hvor du er i verden, ta vare på deg og dine. Lag litt god mat og be inn til candlelightsupper - høstens grøde fra bonden smaker fantastisk godt ! Ta for deg av gledene andre gir deg eller den lille rosen du får - du er faktisk verdt det !

Vi snakkes før eller seinere

 - kanskje du bare stikker innom i "rotehuset" vårt når du har lyst ?