4. september 2017

Karlshamn - Eksjø - Fjällbacka (Sverige) - reisebrev 6 sommer 2017

Karlskronas ærverdige treverksklokke med parken forut sett fra stortorvet i byen
Vi har jo gjort ferdig Latvia og Litauen, og sto litt på ulike valg her sensommerstid i Sverige. Mye har vi sett og gjort tidligere, men tenkte at bl.a. Mønsterås, Fjällbacka og Karlskrona var noen av stedene vi skulle oppleve. Først ut var havna inne ved Karlshamn, og vi dro ut bobilHelga etter en natt inne på ferja - og var så blid som en sol da hun kom ut, og vi så jo selvfølgelig i sola at hun var blitt noget skitten. Mannen min ville vaske før videre reise, og som sagt så gjort...Etter noe leting langs hovedveien her nede i Sør-Sverige fant vi Mekonomen vaskehall, og da skinte Helga igjen se...


Shoppingmulighet, og her en lekker herrebutikk...
Karlskrona by hadde vi lest om, ca 35 000 innbyggere, marinemuseum, forsvarshistorie og tanker om en ubåt tilbake på forrige århundre!
Vi ankom byen tidlig på formiddagen og sikret oss en stellplass ved fjorårets beste stellplass. Her nede ved havna gode muligheter og kort vei til ulike fasiliteter, men jeg forstår ikke helt kåringen her i nabolandet ettersom stellplassen manglet dotømmemuligheter! Ellers veldig bra, men mye støy i rushtid morgen og ettermiddag siden stellplassen lå nær et større veikryss i sentrumomgivelsene. Karlskrona bød på marinemuseum og forsvarsbygg i rimelig nærhet og vi titta på det både tidlig og sent. Samtidig opplevde vi byen som gjestfri og det var gode restauranter både her og der. Byer har en større gågate med muligheter til shopping, og det som var mest artig, var at ei lita jente hadde sendt inn forslag til byordfører om at et vannbasseng kunne ha lys som ble tent hver gang et nyfødt barn kom til verden i byen. Dette hadde tent ordføreren og byens folk, og så som sagt så gjort - dette kom til syne på et torv i byen bare se her: 
Byens basseng til høyre fikk lys og lyd når et nyfødt barn kom til verden. Morsomt og kunstnerisk noe nytt...

EKSJØ!
En by vi hadde plotta ut, men tror du virkelig vi fikk lov å overnatte der? Vi fant Eksjø camping og konferens, og snakket med vårHerre sånn høyt da vi fant ut at plassen var megafull... Ettersom resepsjonen var stengt grunnet luch - hva det nå enn var en halvtimes tid, så vandret vi rundt og så på folkemassen. Vi signerte inn i vår mobil fire ledige plasser og alle kunne dandere inn bobilHelga der i blinde...Da resepsjonen åpnet var det nei, nei her er fullt og vi har ikke plass. Alle skal jo høre og se på Magnus Uggla! Stor byfest! Hele helga! Akk og ve - hva gjør vi nå tenkte vi da selvfølgelig....
Vi forklarte at det var minst fire ledige plasser med nummer hvor det ikke var noen i det hele tatt, men disse fant hun ikke på sitt kart og da ble vi pent og bryskt avvist.. Ok - vi forlot campingen vi....

Byen Eksjø opplevde vi, så på den gamle trestaden, spiste god räkmacka på konditoriet og nøt folkemassen som gikk forbi. Vi skjønte fort at byen var megafull, det var ikke mye romslighet denne helga til å fotografere, nyte i stillhet osv. Etter å ha sett det vi kom for, tok vi fram kartet og plotta inn Gränna ved Vättern. Velkjent sted for mange.

Et lite parti med gamle ærverdige trehus i skjønn forening med flotte herremenn på byfest...

Personlig elsker jeg å teste ut konditorier m.v. i utlandet...morsomt med gamle stoler og ting og tang som her i Eksjø...Nyt!



GRÄNNA VED VÄTTERN
Et velkjent sted for oss og mange nordmenn, samt svensker. Campingen ligger idyllisk til ved en morsom tettsted med mye polkagriser i alle typer varianter....lakris og hallon er mine favoritter og to poser datt ned i bobilHelga utpå kveldinga. Blir godsaker i høsthutringa det...
Gränna er koselig, her er vi med jevne mellomrom, nyter naturens villhet og ser på idylliske Visingsø som bare ligger der sånn utpå vannet med sine ferjer og befolkning. 
Skriver ikke så mye om Gränna, dra heller dit selv og nyt og se...Folk her hele året rundt og vi ser at dette området er mye turistifisert.

Fra en bakgård der vi kjøpte kunst i smijern og noe til guttaboys.


Solnedgang her ved Gränna mot Visingsø. 

FJÄLLBACKA
Hvor mange ganger har bobilHelga og dets eiere forsøkt å få innpass i høysesongen? Ja, du kan tru! Her er det plent umulig å få plass så fremt du ikke har booket i svært god tid i forkant i juli og begynnelsen av august, men nå var det siste uka og vi tenkte at nå - NÅ må det væra plass?
Vi ankom ved middagstider og sørget for innpass tidlig. Vi ble henvist til en gresslette mellom svenske berg som det er mye av her på Bohuslänkysten. Var nesten alene, men det dukket opp flere tyskere utover kveldinga, og noen enstaka syklister og motorsyklister - ofte alene - men traff alltids noen å prate med.
Fjällbacka er en bitteliten kystby sånn helt ute ved Bohuslän, idyllisk som bare det men turistifisert sommerstid. Nå er det nesten bedre å gå, god plass, dog mindre trafikk men bedre å se, nyte og oppleve alminnelig hverdag. Denne byen er ikke stor, men rommer det lille den kan og tilbyr utpreget havsmiljø med sightseeing tidlig og sent, fjellvandring i Vetterleden og Kungsklyftan samt 74 meter klatring i trappa opp for utsiktens skyld. Og har jeg nevnt utsikt ja? Ja, da synes jeg du skal prøve den en gang hvis du ikke har gjort det... Herre min hatt for vidt åsyn for meg og herren min!

Med utsikt til Väderøarna med flere fra Vetterledens topp 74 meter ca.
Mektig syn å se byens hvite og gule hus med sine røde tak ligge der nede.


Kungsklyftan er kjent for flere ting, bl.a. spilte filmen Ronja Røverdatter inn flere scener herifra, Camilla Läckerberg er også viden kjent for sine kriminalbøker, men kanskje aller størst er vel fru Ingrid Bergman.
Fjällbacka viser henne sin ære med byste og historie og setter henne i fokus.

Kungsklyftan er et sted du kan sykle opp til via bakveien eller gå opp trappas mange trinn fra sentrumsområdet. Er du vondt til beins, gjør du som meg og tar bakveien og er rett inne på klyftan. Morsomt å gå der - litt smådramatisk og du går på eget ansvar da steiner kan rase og falle ned når som helst. Helleskiferen er jo ikke mer stødig enn som så som svenskene sier...


Her inne i klyftan traff vi et dansk ektepar fra Bornholm, og vi utvekslet hyggelige fraser. De elsket Norge - var på Hemsedal støtt og stadig - skifrelste og helst fart og slalom da... Ønsket oss velkommen til Bornholm og kunne bare stikke innom dem nære Gudhjem....Fruen hadde høydeskrekk og fikk dessverre ikke med seg vidsynet som vi hadde opplevd på toppen av Vetterleden, men anbefalte paret å kjøre opp og gå inn fra toppen for der var det nesten flatt og lett å gå.

Fjällbacka var lite turistifisert akkurat disse dagene vi var der, men vi så spesielt noen tyskere og asiatere på visitt...Krimromanen har gjort Fjällbacka mer kjent enn Bergman dessverre, men byen lever nok godt noen år på sine kjente personligheter. Fjällbacka er trivelig året om, og selv om august står for fall og september åpnet sine dører da vi var der, så er høsten også en god tid å feriere på, og nyte kystens variasjoner og endringer. Havet gir og havet tar, og vi har alle mennesker vært benådet til å leve av det som havet gir oss. Vi kan ikke temme havet - men vi kan lære oss å leve med og av sorgene, gledene og ektefølelsen av varme klipper sommerstid, bading i små kystlandskap og ikke minst, bare ligge der og træ et jordbær på strå!

Sommerferien er over, jobben venter - vi sees sikkert en eller annen gang?
Min eiegode og tålmodige herremann som står ut med meg på tur!



Klaipeda (Litauen) - reisebrev 5 sommeren 2017

Noen byer må man innom, og Litauen har ikke så veldig mange. Klaipeda lå i ca 20 km avstand fra campingen i Palanga, og vi tok en råsjanse på taxi denne strekningen en dag. Taxien kom som avtalt, og av alle ting - denne hadde jo en far som arbeidet i Norge og kunne mye om oss nordboere og fortalte gladelig gode historier og opplevelser. Servicen til taximannen var svært god og vi reiste billig inn til byen Klaipeda. 

Klaipeda har en gamleby den også .Men ærlig talt - jeg opplevde noen hus og et torg, var det alt liksom? Fant ikke helt ut av det - men vi gikk da rundt og opp og ned og havnet på gateplan, havnepartiet og nær nye restauranter.
Mat må vi ha, og vi spiste jammen her også....Matlaging i bobilHelga var tydeligvis denne sommeren en sak for seg...Pytt pytt pytt... 
Ok - da har vi besett Klaipeda, og taxi videre til shoppingsentret Akropolis.
Ehmm...ikke dyrt å drikke utenlands nei....Merreeee!!!!!
Denne nye taxisjåføren var morsom type du. Vi opplevde fra baksetet at han vipset fram en to liters flaske med melkelignende drikke. Han åpnet, drakk og så skålte han med oss og sa at dette ikke var "no alko"... hmmm...tenkte vi og så på hverandre, mens taxisjåføren rekte flaska til min mann og ba han lukte!! Taxisjåføren sa han hadde ei ku hjemme, og viste ivrig med hendene hvordan han melket og tok meg seg to liter hver dag til arbeidet sitt.....Vi lo godt og fikk en opplevelse som vi ikke hadde fått før. Hyggelig og flott mann! Språket var uforståelig, men med mye gester og fakter kom vi dit vi skulle og han var fornøyd med betalinga og oss tydeligvis..
Et hotell i Klaipeda har lagt vekt på spesialparkering for småbilene....
På Akropolis fikk mor endelig brukt lommeboka litt, og det ble noe småtteri til både jubilanten på 8 år Heddagull og to småtasser Sander og Mikkelgodguttene våres. Mor fikk også muligheten til å titte på diamantringer - men de kostet jo så meget, og de russiske damene ved siden av meg - var mer bemidlet enn det jeg var - så basta var det med den saken. 
Dog fikk jeg kjøpt meg ei ny skinnryggsekk og var gladelig fornøyd med dagen.

Vi opplevde Klaipeda som en trivelig og sikker by, men vi drar nok ikke hit så fort igjen. Var mer å like langs kysten syntes vi da..
En utrolig stor togbanestasjon i mine øyne - kontra Rakkestad altså....skinner og tog overalt jo, og mye godstog...
Etter å ha opplevd Palanga og Klaipeda, var målet videre reise her i Litauen mot Kaunas/Vilnius og Polen.... Målet Polen, ja - men gubben min hadde tydeligvis ombestemt seg....Ugh, også jeg som hadde hentet inn masse info, kjøpt kart og plottet inn drømmemål da.....Immmmm...likte vi dette da?
Etter noen diskusjoner i ekteskapets ånd, kalkulerte vi litt og ga litt etter og tilbød hverandre både det ene og det andre, og endte opp med at Latvia og Litauen holdt i år av skjellige årsaker. Polen tar vi siden med eller uten bobil.

Vi plotta inn ferjetid fra Klaipeda til Karlshamn ferjeleie. Men måtte ta to netter ved Parjurio kempingas først. En nydelig camping, dog blant trær og noe stykke fra havet, men dog rent og velstelt her også.
Vi opplevde at campingplassene i Litauen lå godt fra strandpartiene, men etter å ha sett og opplevd havets vinder og sandpartier, forstår vi godt hvorfor. Det var tryggere her, selv om utsiktene i blant var mindre enn det vi er vant med i Norden, eller i andre land for den saks skyld.

Vi opplevde også her på campingen at folk syntes bobilHelga var svær...Vi synes ikke det etter nordiske forhold, og påpekte det overfor de som spurte...Men de er nok vant til mindre størrelser, og det skjønner vi godt da det er trangt visse steder og mindre parkeringsmuligheter i andre land.


Fra campingen her i Parjurio syklet vi rundt omkring. På måfå, til handleturer, til Klaipeda fra baksiden. Vi opplever mye på denne måten, og fortsatt var det gode sykkelveier ...
Det er natur som gjelder og vi forstår hvorfor litauerne synes Norge er vakkert, vi har fjell og fjorder, bratte skrenter og trivelige svingete veier....Det har ikke dem!


Kunstnerisk utsmykning av utgåtte mynter - euroen tok over her også med årene...

Flott skute med gode seil. Et brudepar ble viet her den dagen vi var der så ombord kom vi itte...


Vi nøt de siste solrike dagene i august her i Klaipedaområdet. Gikk ned til stranda hver kveld, så solen gå ned i havet, kose oss litt med god mat og drikke, oppleve - se og høre/lytte. Mange gode opplevelser og stille stunder med kryssord, hekling, bok og krimlesning. 


En av de mange kveldene hvor sola gikk ned i havet.

Litauen overrasket oss det lille vi så og opplevde. Vi - spesielt jeg -hadde et stort ønske om Kaunas og Vilnius, men det kommer - en gang før eller seinere.
Må ha noe å lengte til.

Palanga står som et godt ferieminne. Spesielt rundt Hill of Crosses, og jeg vet fortsatt ikke hvordan inntrykket mitt er - tvilende. Kommer gjerne tilbake til Litauen vi..

Palanga (Litauen) - reisebrev 4 sommeren 2017

Palanga! Dra dit sa Sol med flere....Ok - da måtte vi dit....Palanga here we come!

En ting hadde vi funnet ut etter to timer i Litauen - de kan både veier, trafikkregler og ikke minst det å lage mat langs veiene for oss turister! Første spisested overrasket oss veldig, til en svært hyggelig pris for to og ikke minst, måltidet var mer enn stort nok til hver av oss.
Veiene var gode her i Litauen og vi følte oss trygge stort sett overalt, og møtte hyggelige mennesker i både by og ute på landet.
Fra Riga kjørte vi ca to timer til Hill of Crosses - men så fant vi ut at Palanga ikke var så langt unna så vi dro dit med det samme. Det viser seg at Litauen er ganske så flatt (flatere enn Danmark etter mitt syn...) og med korte avstander og få byer, var alt innenfor rimelighetens grenser med bobilHelga, og hun putret glad i vei dit vi pekte og rattet.

Palanga er et stort turistparadis for litauere og russere først og fremst. Dog finner flere og flere europeere veien hit, først og fremst for sol og bad, men også for fiske og sykkelopplevelser. Normalt bor det ca 17-18 000 innbyggere her, men ender ofte opp i nærmere 60 000 sommerstid! Hoteller og turiststedet er rimelig bra bygd opp, og regnes som Baltikums riviera. Vi tror på det - hvit sand, turisme, folkemasser, restauranter og typiske strandgreier over alt! Badevakter også - strenge sådanne...
Sykkelveiene er meget godt utbygde, de aller fleste på merkede stier og asfalterte, eller på murlignende greier.....

Vi valgte campingen som lå utenfor Palanga da vi ikke fant stellplass eller noe annet i umiddelbar nærhet av Palanga. 5-6 km fra sentrum, men sykkelveien var utmerket og vi var raskt inne i sentrumskjernen når vi hadde behov. Palanga ligger ikke langt fra Klaipeda, og mange kommer over hit fra svenskesida med ferje og så to-tre mil med bil til Palanga. 
Campingen vi lå på het Palangos kempingas.

Vi ble møtt i døråpningen på Palangos kempingas da bobilHelga svingte inn, avfotografert nøye mens vi satt inne i bilen og så hilst hjertelig velkommen av dagens vert. En flott og sprek ung herremann med engelsken i orden og dedikerte oss de opplysninger vi trengte, ga oss beskjed om å ta den plassen vi selv ønsket. Plassen er svært bra, og har rimelig høy standard. De jobber fortsatt med utviklingen, men både gjestehusene med toalett og dusj var godt nok for oss. Dette ble regnet som en ting mellom 3 og 4 stjerner, med kort vei til havet (ca 200 m) på god sti og nærhet til byer. Det manglet butikk på campingen, og du måtte belage deg på selvkost hele tiden. Visse tider av døgnet og noen ukedager hadde de pølse/burgervogn og ølsalg. 

På strandpromenaden...sykkelsti, gangveier og turister i hopetall. Trygge følte vi oss lell, spiste godt overalt og til og med vaffelis fikk vi..

Stranda er ca 25 km lang og ender opp i Kaliningrad på en side og mot Latvia på den andre siden. Flott strandmiljø og sikkert bra badevann når det er varmt.....August virket ikke så veldig varmt for oss...bading ble unngått :) 

Rent og pent også i Palanga....vil gjerne tilbake jeg! 


Det var jo meningen å se sola gå ned i havet - som alle andre turister denne kvelden da...
Men sola var ikke helt med oss, men likevel flokket turistene seg ned til en spasertur på denne lange brygga og nøt sine ferietimer her.

Etter å ha tilbrakt noen dager her ved Palanga, tok vi sightseeing til Klaipeda, nærmeste by, og les videre på reisebrev du.. om du vil da..

Hill of Crosses (Litauen) - reisebrev 3 sommer 2017

Hill of Crosses - hovedgaten - mektig syn..
Et av feriens store mitt-må-se-sted som jeg hadde sagt til gubbetubben, var selvfølgelig Hill of Crosses. Etter å ha lest meg bittelitt opp på Litauen, hadde jeg fått et tips om å stikke av på veien innom dette sakrale stedet, et monumentsted eller minnested som det blir kalt nå.

Historien forteller følgende fra nettet:
"Stedet har gjennom tidene blitt et symbol på den litauiske katolisismens fredelige utholdenhet, til tross for trusler den har stått overfor gjennom historien. Etter den tredje deling av polsk-litauiske samveldet i 1795 ble Litauen en del av russiske imperiet. Korshøydens opprinnelse er knyttet til to mislykte opprør av polakker og litauere mot russiske myndigheter, novemberoppstanden i 1831 og januaroppstanden i 1863. Etter opprørene begynte familier som ikke kunne finne likene av døde opprørere å sette opp symbolske kors på stedet til en tidligere bygdeborg.
Da den gamle politiske strukturen i Øst-Europa falt fra hverandre i 1918, erklærte Litauen igjen sin uavhengighet. I denne perioden ble Korshøyden brukt som et sted for litauere å be for fred for sitt land, og for de kjære de hadde mistet i løpet av den litauiske uavhengighetskrig.
Stedet fikk igjen en spesiell betydning i årene 1944-1990, da Litauen var okkupert av Sovjetunionen. Litauerne fortsatte å reise til Korshøyden og legge igjen sine hyllester, og brukte det til å vise sin troskap til sin opprinnelige identitet, religion og kulturarv. Det var et sted for fredelig motstand, selv om sovjeterne jobbet hardt for å fjerne nye kors, og bulldozet stedet minst tre ganger (medregnet forsøk i 1963 og 1973). Det gikk også rykter om at myndighetene planla å bygge en demning i den nærliggende elva Kulvė, ei sideelv til Mūša, slik at høyden ville bli liggende under vann.
Den 7. september 1993, besøkte pave Johannes Paul II Korshøyden, og erklærte det et sted for håp, fred, kjærlighet og offer. I 2000 ble et fransiskansk kloster åpnet i nærheten.Korshøyden ligger ikke under noens jurisdiksjon, og folk står dermed fritt til å bygge kors som det måtte passe dem."
Det var kors veldig gamle, nyere dato og fra i år. Alle typer religioner virket representert, og ikke minst, her var hilsninger til både nyfødt-døde og svært gamle, minnemerker fra falne i ulike kriger gjennom årene, minnesymboler fra flystyrter o.s.v. Et minnessted uten politisk misjon eller påvirkning fra det ytre. Her kunne alle gjøre hva de ville innenfor regelverket her på Hill of Crosses.


Jeg vet ikke helt hvilket inntrykk jeg sitter igjen med, men vært her og sett. For alle av oss har kjent på sorg og savn, men vi har ulike sørgemetoder og hvordan vi minnes noen. Jeg opplevde det likevel fint å tusle her, se hva andre mennesker har lagt igjen av spor etter sine kjære savnede. 


20. august 2017

Riga (Latvia) - reisebrev 2 sommer 2017

På en restaurant fikk vi denne nøkkelboksen og inni der, regning for det vi hadde spist og drukket..Artig sak
Fra Ventspils kjørte vi ca 20 mil til Riga city camping, ca to km fra Rigas gamle bydel. Veien fra Ventspils var meget god og lettkjørt, men sommerstid er det selvfølgelig et utall av veiarbeidere med ny asfalt i hovedjobb......Å kjøre her i Latvia er en smal sak da veiene er rimelig bra etter standard som vi liker, men dog kan vi av og til få dårligere asfaltdekker - akkurat som i Norge.
Det var lite trafikk mellom Ventspils og nesten inn til Riga by. Men i Riga er det liv, men trafikken er veldig grei og oversiktlig. Godt tilrettelagt med skilting og veianvisninger til både camping og andre utsiktspunkter.
Campingen vi valgte, var i sentrum og lå ved hovedbroen - den nyeste av dem alle pr i dag. Riga city camp ble fort fullt opp hver eneste ettermiddag, og vi så at det var smart å ta inn før ca kl. 15 daglig. Foruten Riga city camp har du rett bortenfor (ca 800 m lengre unna) havnecampingen hvor det også er greie fasiliteter (strøm, vann, tømming, dusj og toalett). Greie serviceverter som kunne fortelle og informere det vi ønsket opplevde vi også. På camp city var det bevoktet inngang og vi følte oss trygge.

Den nyere hovedbroen fra eldre bydel inn til selve sentrum og Gamlebyen i Riga. Her kan du gå, sykle og kjøre.
En av Rigas mange broer ser vi over, og vi spaserte inn til Gamlebyen, snaue pluss minus 2 km en vei på hard asfalt. En opplever mye med å gå slik, kommer tettere på byen og erfarer og ser mer. 
Det sies at byen har ca 15 kanaler og et vell av bruer. 
Trafikkbildet er til tider tett, men veldig greit å ferdes i med bobil fra vårt synspunkt.
Riga var og er en pen by, men vi ser at det er parkene som gjør de store utslagene her og huskes best. Latvias hovedstad har mye å by på, historie, kirker, gamleby, mange kanaler og broer, gode sykkelruter og turister fra utallige land her. Vakre, gamle ærverdige bygninger med utsmykninger fra tidlig 1850 år og framover. Parker i hele byen byr inn til rolige stunder og god hvile for øynene og beina. Her i byen får du også god mat, drikke og det meste du ellers har bruk for innenfor en grei penge. I selve gamlebyen av Riga er det vesentlig dyrere å spise og drikke, men vi er jo på tur!
Blomstersalg foregikk på hvert hjørne, og tida var tydeligvis inne for solrosene.
     Riga har mye å tilby den shoppingglade. Klær, sko, vesker, byopplevelser mm. Større shoppingsentra like utenfor bykjernen, men følg med - ikke alt er like billing, men maten er det! Det er ellers flere torv med ulike tilbud, og jeg må understreke at byen er vakker og rik i sin floralepynt. Mange arbeidere luker og steller i byens parker, og vi så utrolig lite hærverk og lort i selve bykjernen og Gamlebyen..Dog kom vi litt avsides fra byens kjerne, så vi både hærverk, dårligere levestandard og som ellers - grafitti i alle kunstens farger. Riga tilbyr også kunstnernes kvarter, et artig sted å traske rundt.
På sightseeing opplevde vi disse tre flotte tiggerdamene...De var så hyggelige og greie, smilte og skrålte. 
Det er ikke til å stikke under en stol at det jobbes i byen mange steder med forbedringer....sightseeingbussen slet med å komme fram visse steder, men fant omveier og vi fikk gode historier på kjøpet, på norsk....i ørelurer...... 
Gjennom guide får en mer av byens historie, og det er få land og by her som ikke har opplevd f lere eiere og endringer som Latvia. Paradegata har blant annet skifta navn ti tolv ganger, nå i dag Frihetsgata. Men før det Leningaten, Slavegate m.m. 
Riga cytiy camp. Greie avstander sett med våre øyne, men de krevde kun 2 meters avstand mellom enhetene i høysesongen..
Syklene pumpes, sykkeltur ut i det blå - en vanlig greie vi gjør av og til...bare for opplevelsens skyld
 Ut på kveldinga tok vi elsyklene ned og ga oss ut i byens trafikkbilde.... Gode opplevelser lager vi selv, og med en tur ut i det blå, havnet vi litt utenfor allfarvei, og inn bak et fengsel etter flere km sykling på ukjente stier langs elven... jada...... Vi kom oss tilbake og vel på plass på campingen, var nå to italienere klinet seg inntil våres Helga☺️😂☺️ Trivelig var det, og stilt ble det på alle gjestene ganske raskt, og vi var - som vanlig - ikke overrasket over hvor flinke campingvenner er til å vise hensyn og støye lite, samt hilse og være på nikk uansett farge, rase og hvor vi kommer fra. 
Det var dog artig å se alle typer enheter vi camperer i også...Telt, bobil fra Sør-Korea, eldre typer og nyere campingvogner - både venstrekjørte og høyrekjørte...alle typer og ingen glante mer enn oss to som syntes dette var artig. Er vi på tur - så må vi ha det gøy og trivelig!
Fra en av de svært mange parkene med elv rennende...livet på og ved parkene var merkbart av det gode slaget - og så trivelig og rent!

Torgplassen i selve Riga Gamleby. Mye å se på, men fort gjort. Riga er ikke så stort...
Vi brukte noe tid i stedets lokale butikk, og jeg forferdes over det labre utvalget de fleste nordmenn tilbys av frukt, grønt, kjøtt, fisk mm. Å gå i slike butikker hever ganens vellyst, og vi velger mye godt kan man si. Handle her endte på 20 euro, og det ble mye godt kjøtt og grønt🤓🤗 Ellers synes vi Riga kan gjenoppleves. I Gamlebyen er det fortsatt usondert terreng, men vi får fly hit til et julemarked kanskje. Kom og opplev Riga, her er det flott! 






På elva var det stadig vekk forlystelser og ferjesightseeing for de interesserte hele døgnet.

Sykkelturen våres - endte i grusvei etter mange km i det "blå" og vipps bak et fengsel (da snudde vi brått...)

16. august 2017

VENTSPILS (Latvia) - reisebrev 1 sommer 2017

Så kom ferien til oss også, og første ferieuka gikk til Alicante med datter og to troll. Vi fikk en fin uke under het sol, og ble både brune og brente......Etter Alicante-reisen med fly, var det på tide å hente fram smekre bobilHelga. Hun sto så fagert i oppkjørselen våres da vi kom hjem brune og fine, og ville ut på langtur i år. Planene var ganske løse, men vi endte da i alle fall opp med kartet våres og plotta ut Latvia, Litauen og kanskje muligens om det rekkes - Polen. Sverige måtte vi innom og hjemover uansett, så Sverige fikk bli som det ble underveis. Vi fylte bobilHelga med fresht sengetøy, fullt kjøleskap og til en viss grad mye kryssord i tilfelle vi kom til å kjede oss eller mangle noe å prate om. Vi har da dog vært sammen siden 1982, og åra siger på. Men stillheten varer sjelden lenge, for en eller annen ønsker jo å formidle noe... :) ...
Ventspils hadde kunstuttrykk i form av kuer i alle former, fasonger og stilarter...Her en benk på havnepromenaden
Tirsdagen var i full sol, og første reisedag gikk til Stockholm og ferjeleiet Nynäsham....Båtreisen var ikke bestilt fordi vi var noe usikre på om vi rakk tirsdagen fram, eller om vi skulle bare slappe av en dag ekstra og ferje over til Latvia på onsdag. Men tida gikk fort, og vi rakk både det ene og det andre, og vips var vi ombord på ferja tirsdagskvelden.Bilturen gikk lett og greit, og vips var vi på kaia fire timer før avgang 21:30... typisk oss!!
Kullfabrikkene lå tett ved brygga, men likevel så orden og ryddig her i Ventspils 
Vi må si vi ble meget imponert over ferjemannskapet som loset på plass ryggende semitrailere....vi kom ut av tellinga etter seksti doninger!! Plutselig var det oss de vifta på....og jada, vi måtte bukseres på plass mellom kjettingbolta semitrailere ryggende inn med fire losere...og det gikk bra, og vi fikk såvidt opp døra og ut med de smekre kroppene våres.....Jeg må innrømme at jeg aldri har sett sååå mange mannfolk på ei ferje før, og de få damene som var ombord, var i kraftig undertall.
Ferjeturen gikk i dur og moll i kahytten etter et sent middagsmåltid med rødbetborsj, stroganoff, blank suppe og salat.....taxfree var en parodi på 2x3 meter - men etter å ha studert polprisene i Latvia forsto jeg at taxfreesalg var en vits på selve ferja.....!😜
Det å tusle rundt i havneområdet og i sentrumsområdet var greit, flislagt, asfaltert og rent overalt. Blomsterrikt også.
Vi ble vekka av ei høyttalerdame med latvisk dialekt, dog ganske uforståelig kl 0430 norsk tid...vi dorma litt til og hoppa over frokost klokka seks, og satsa på rolig måltid i Helga i stedet. Ut av ferja gikk det inn i Ventspils, og vi fulgte bilstrømmen ettersom vi aldri hadde vært her før. Her var det forøvrig tidlig morgen og megalite trafikk. Vi hadde sett oss ut bobilparkering til høyre for ferjeutkjøringa, og parkerte der for litt mer søvn og sein frokost. Tre bobiler i rolige omgivelser. Tysk - italiensk og en norske...

Ventspils....hva er det kjent for? Ikke vet vi, men såpass kan vi fortelle nå: strand milevis fin, kuer i kunstnerisk fortolkning i alle former og farger, utrolig billig bordershop her, artig gatetorvsalg, rolig trafikk og gamle bygninger i spedd noen nyere. Ventspils gjorde ikke stort inntrykk, men vært her og ferdig. Ryddig og pent overalt. Og følte oss rimelig trygge.

Underveis i vår spasertur i Ventspils, kom vi over et slikt eldre bosted. Det bodde tydeligvis noen der ennå...

Markedsdag hver dag - og klær i alle varianter som utallige frukt og grønnsaksboder til billig penge...

Ved innkjøringen med ferja fikk vi se morgenlyset våkne og gi liv til stranda som var flere km lang

Morgentomt på ferja klokka 05:45...
Ventspils så ut til å være i feriemodus for det var omtrent ikke turister eller innbyggere her. Vi tusla langt og lenge før vi fant ut at vi skulle bile mot Riga. Ventspils er en bitteliten by i målestokk og det er ikke så veldig mye å finne på for turister her etter mitt syn da - men gå deg en tur lell og gjør opp din egen mening. Riga neste!

26. mai 2017

Seläter - regionstreff 2017 'NBCC-regi'

Så var det på igjen - nytt treff, nye mennesker, gamle kjente, gode venner, flotte omgivelser og en herlig, solrik helg. Vi trakk ut Seläter camping dette året, og det ligger ved Strømstad, Sverige. En flott plass å ha et stort treff på. Rolig plass, men mangel på havutsikt, men andre ting veier opp. 3 km til sentrum av Strømstad og mulighetene er derfor mange til å bevege seg litt om en ikke ønsker å være i ro.
Vi dro med Linnea og Marie Othilie denne gangen. Treffet har fokus på barna, og vi sørget for at over 20 barn fikk aktivitet og leker hele helga, pølser, vafler og skikkelig lørdagsgodispåse.
Linnea og Marie Othilie fikk sitte på med farfar/morfar i bobilHelga, mens jeg tok Caddyen til mannen min. Det gikk greit helt til Svinesund, og der var det selvfølgelig noe kø inn i EU fordi svenskene hadde begynt med tull-kontroll. Viktig med toll og kontroll - digger det - men det blir litt gyngende på Svinesundbroa når lastebilene farer forbi der du henger parkert på midten.......Men for en utsikt 180 grader a! Nyt det dersom du blir stående!

Linnea og Marie Othilie forsvant ut i nærturen med en gang vi hadde parkert, sykla, leka, klatra i trær og utforsket hele campingomgivelsene. Trampolina var veldig ålreit og ei dumpehuske også. Is i kiosken var velkomne og de tigget hver dag til morfar/farfars store lommebok ble "tom"...Men vi får skjemme dem bort, en dag er de ikke så interesserte i oss gamlinger så vi får passe på nå.....

Gubben og jeg rydda ut det vi skulle ha i bobilen, men måtte bråpakke inn da litt regn satte inn her torsdagen 19.5. Men det var jo lovet sol, og caravanteltet hadde vi i Rakkestad - så da så!  Sol ble det hele helga - fredag, lørdag og søndag! De aller fleste klarte å bli sånn lyserøderosa på kroppsdelene, så det var jo tydelig at sola tok tak i våre vinterbleke legemer...

Fredag dukket den ene gjesten etter den andre opp. I bobilglis og i campingglis - flotte alle som en. Tallrike barn og eldre hoppet elegant ut av enhetene, og satte ut border og stoler, og delte smil og klemmer i øst og vest. For mange var dette kjente og kjære campingvenner, sommervenner. For noen få også noen nye. Spesielt fra Romerike og Vestfold Søndre - men alle velkomne!
Pølseserveringen etter Elin-Marie Bergs velkomstord gikk så det suste, og barna hoppet seint til sengs denne fredagskvelden.

På lørdag ventet noen sårt tiltrengte fritimer for liten og stor, men mange tok frokosten ute i det frie og sykla til sentrum, eller gikk til stranda, eller bare nøt roligheten på campingplassen. Aktivitetene med kapla byggeklosser, spin ladder, blikkbokskasting, tegnekonkurranse tok til rundt 14-tida, og da var ungene skjønt enige om at verden var et meget godt sted. Samarbeid, mye latter og barnslig glede også hos de godt voksne var til stede, og jeg ble rørt av alt dette her. Digger det innmari når barna storkoser seg sammen med oss gørgamle!

Utover ettermiddagen var det tid for det sedvanlige hesteskospillet. For damer. For herrer. For barn.
Herrene er jo selvskrevne "vinnere" og kløppere, mens vi damer holdt oss i ro og viste heller sjarm og spilleglede uansett resultat. Til syvende og sist - fant vi ut at vi damene har et langt forsprang når det gjelder teknikk, dyktighet og sikkert en pose flaks når det gjaldt konkurransen. Beste herre kom til kort, men ikke bedre enn dame nr. 4!!!! De to første damene i konkurransen var rakstinger som bare det, og var flere hundre poeng foran de andre....Marit Granaas og undertegnende gjorde Rakkestad-navnet velkjent, og spørsmålet er om vi får lov å konkurrere seinere? Veldig stolt av herren min som ble nr. 2 i herreklassen da....selv om han lå et hav bak meg i poeng hihihi....

Barna fikk sine premier denne kvelden. Kopp og medaljer. Tegnekonkurransevinner var Simen på 10 år. Marie Othilie beste kapla byggekloss vinner på 1.61 cm og det var høyt til å være en 5-åring!

Natta seg på etter lange timer ute i sola, og det ble fort stille. Sikkert rosarøde alle mann der de lå i sengene og drømte om både det ene og andre. Tenk at mai kan vise seg fra sin aller beste side? Helt utrolig i grunnen!

Søndag kom med utefrokost for tredje dag på rad - og meget glade var vi for det. Etterpå steikte treffvertdamene vafler til den store gullmedalje, restepølser varmet opp, og tippetrimmen som Oslo i år var ansvarlig for, var endelig klar. Nesten 25 deltakere ga seg ut på turen med svenske/norske spørsmål, og som seg hør og bør, blir det alltid diskusjon om et svar eller to. Alt ble godtatt til syvende og sist, og vinner var Hallvard fra Follo med frue. Godt jobba!
Tiden kom for lotteri og avskjed med alle helgens treffvenner. Håper vi kan sees neste år selv om regionsformen blir endret kraftig, både økonomisk og innholdsmessig. Spennende, vi får se hva som skjer...

Treffvertene var i år
Liv Norum og Terje Westerby, Follo
Brit og Arvid Bårdslistuen, Østfold
Marit og Bernt Granaas, Borg
Grete Isdahl og Kjell Elfstrand, Oslo
Elisabeth og Per Ivar Bjørnstad, Askim og omegn

En utrolig bra treffvertgjeng, dyktige og flinke med alle oppgaver! Takk.